Dobbelt så mange kvinnelige havforskere på 15 år

 

I 2002 var totalt 85 forskere og postdoktorer ansatt ved Havforskningsinstituttet. Bare ti av dem var kvinner. Nå, femten år senere, har både kvinneandelen og instituttet vokst. 

 

I dag har Havforskingsinstituttet totalt 226 forskere og postdoktorer. Av dem er 69 ansatte kvinner.

 

Dermed utgjør kvinnene i dag over tretti prosent av forskergruppen på HI – mot skarve tolv prosent for femten år tilbake. 

Elin Sørhus har jobbet på HI i 12 år. Hun begynte som ingeniør på laboratoriet i 2005. Der var kvinnene i flertall. Men nå, etter at hun har fullført en doktorgrad og begynt som postdoktor, er hun i en svært mannsdominert prosjektgruppe. 

 

Sørhus er en av to kvinner, i en forskergruppe på 25 personer.  

 

Men det tenker hun egentlig ikke så nøye over. De er alle forskere, og jobber mot samme mål. Likevel trekker Sørhus frem at det har vært viktig for henne å ha noen kvinnelige forbilder på instituttet.  

 

 

– Det betyr noe å se at andre tøffe kvinner står på, og lykkes. Jeg vil særlig trekke frem forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen. Hun har jeg sett opp til siden jeg begynte her, smiler Sørhus.

 

– Nå har vi også en klar og tydelig leder, Sissel Rogne, som vår direktør. Jeg tror dyktige kvinner i front kan inspirere andre til å følge etter. 

 

Sørhus forsker mellom annet på oljeforurensning på hyseegg.

HI-direktør Sissel Rogne mener miljø dominert av ett kjønn, er usunt. Derfor jobber instituttet aktivt for å rekruttere og legge til rette for ansatte av begge kjønn. 

 

– Dersom en avdeling har en overvekt av menn eller kvinner, blir dette satt ekstra fokus på i tilsetningsrådene, sier Rogne. 

 

 

Samtidig tror havforskingsdirektøren at utjevningen i kjønnsbalansen også er en del av en generell trend. Flere kvinner tar høyere utdanning nå enn tidligere, og ønsker å bruke den. 

 

Det har ikke vært aktuelt med kvotering ved instituttet i Rognes tid som direktør. 

Postdoktor Elin Sørhus tror også at HI har lykkes med å øke kvinneandelen i forskergruppen på grunn av en ganske utradisjonell, flat struktur. 

 

– I akademia er det ofte et strengt hierarki, men det har vi ikke her, sier Sørhus. – Det er nok litt utypisk, men vi har en flat struktur der alle kan si sin mening, og bli respektert for det. 

 

– Det tror jeg gjør at både kvinner og menn trives godt. Man trenger ikke nødvendigvis rope høyest, for å bli hørt.