Et varmere Arktis skaper trøbbel for de lokale artene
Publisert: 25.08.2017 Oppdatert: 24.11.2017
Oppvarmingen i Arktis får flere nye arter til å trekke nordover. For «søringene» er dette en bonus.
Men det fører til tøffere levekår for flere av de tradisjonelt arktiske artene.
Hardere konkurranse om matfatet
Sjøpattedyr i Arktis teller både arter som bor her hele året, og arter som kommer på besøk for å beite i den produktive sommerperioden.
For de «fastboende» er drivisen avgjørende. Flere selarter må opp på drivisflak for å føde unger, felle pelsen og hente nye krefter. Drivisen fungerer også som et effektivt vern mot fiender, som for eksempel spekkhogger.
Grønlandsselen bruker drivisflak som kvileplass når den er på beiting langs iskanten i Polhavet. Foto: Elvar H. Hallfredsson, HI
Hvert år vandrer flere hvalarter mot nord for å spise av det bugnende matfatet som sommeren byr på i Arktis. Et krympende isdekke fører flere byttedyr, som krepsdyr og fisk, lengre nord. Sommergjestene trekkes dermed lengre og lengre nord og inn i Polhavet.
Det er antagelig ikke så problematisk for hvalene, men det fører til en hardere konkurranse om maten for de fastboende.
Klimaendringer rammer grønlandsselen
Også fisk på flyttefot nordover kan bli konkurrenter dersom de har sammenfallende interesser med sel og hval i matveien. Torsk er et slikt eksempel. Det kan se ut til at økt bestand og utbredelse av torsken har bidratt til redusert spekktykkelse hos både grønlandssel og vågehval.
Spekktykkelsen sier noe om hvilken form dyrene er i. Sjøpattedyrene bygger opp mesteparten av spekket under den intensive beitingen i sommerhalvåret. Resten av året – når mattilbudet er mindre og dyrene er opptatt med andre ting som ungefødsler og paring – har de lengre og kortere fasteperioder der de tærer på lagret spekk.
Dyrene er avhengige av spekklaget, både for å verne seg mot kulde og som matreserve.
Vi ser at grønlandsselen får færre unger enn før. I tillegg vet vi at dårligere isforhold der selen yngler, fører til at flere av årsungene bukker under. Når den i tillegg får konkurranse om maten på beiteområdene langs iskanten i nord kan dette på sikt bety at klimaendringene medfører færre grønlandssel.
Grønlandsselunge som er falt i vannet og hjelpes opp på isen igjen av mora. Foto av Michael Poltermann, HI
Arktiske arter kan dø ut
Endringene i Arktis er dramatiske, og de skjer fort. I de senere år har det vært observert en betydelig oppvarming, redusert isdekke og endringer i sjøvannets surhetsgrad.
I fremtiden kan havet bli enda varmere. Dette vil igjen føre til at isdekket reduseres ytterligere. Den vertikale lagdelingen og surhetsgraden kan bli ytterligere endret, noe som igjen kan påvirke matproduksjonen.
Vi vet ikke nøyaktig hvilke konsekvenser det vil få for hver enkel art. Noen arter vil takle endringene, og kanskje også øke i antall.
Mens andre vil få store problemer, og vil stå i fare for å bli utryddet.
Mindre is og mulig økt ressurstilgang vil kunne medføre økt skipstrafikk i Polhavet. Foto: Elvar H. Hallfredsson, HI
Vi må forstå den store sammenhengen
I et økosystem henger alt sammen med alt. Vi må undersøke hvordan produksjonen av plante- og dyreplankton endres, fiskebestandenes fordeling og vandringer endres, og hvordan levevilkårene til toppredatorene sel og hval blir utfordret.
Vi må både forstå og kunne beregne hvordan klimaendringene påvirker artene, og videre hvordan de ulike artene så påvirker hverandre.
Forskere jakter på denne kunnskapen allerede i dag. Vi på HI undersøker nå mekanismene bak, og langtidseffektene av klimaendringene i Polhavet.
Men det er fortsatt mye vi ikke vet. Det vi derimot er sikre på er at forskning er avgjørende for å kunne forutsi artenes skjebne i et stadig varmere Arktis.