Av forsker Kai Kristoffer Lie
Gifter fra muggsopp, også kalt mykotoksiner, har lenge vært kjent som en risiko i mat til mennesker og i fôr til landdyr. Gjennom den årlige fôrovervåkningen, som NIFES utfører på vegne av Mattilsynet, har man funnet at disse oftere er til stede også i fiskefôr. Over halvparten av ingrediensene i fiskefôr kommer nå fra planter, og med det følger muggsoppgiftene. Dette gir nye problemstillinger både for oppdrettsfiskens helse og for mattrygghet.
Det er allment kjent at man ikke bør spise myglet mat og at muggsopp kan være skadelig for oss mennesker. Man vet at enkelte typer muggsopp i mat kan gi alvorlige helseplager. Det er ikke nødvendigvis muggsoppen i seg selv som er hovedproblemet, men noen av de giftige stoffene den produserer.
Dyr reagerer ulikt på disse giftene og noen arter er mer følsomme enn andre. I studier hvor man har vurdert giftigheten av enkelte muggsoppgifter på ulike fiskearter, har regnbueørret vist seg å være særlig sensitiv. Laks er nært beslektet med regnbueørret, og man antar at også laksen kan reagere på disse giftene, men her trenger man kunnskap.
De siste 10 årene har innholdet av muggsopp og muggsoppgifter økt i kornprodukter i Norge. Flere studier forutser en global økning av muggsoppgifter som følge av klimaforandringer, og med et våtere og varmere klima kan muggsopp bli et større problem også for laksenæringen. Laksefôret inneholder stadig mer planteråvarer, og disse er antagelig hovedkilden til de mest kjente muggsoppgiftene i laksefôr, men muggsopp kan også oppstå i andre fôrråvarer.
Det er den siste tiden oppdaget en rekke «nye» gifter fra muggsopp, men vi vet foreløpig lite om hvordan disse påvirker laksen. Noen av de «nye» muggsoppgiftene er mer fettløselige, og de kan derfor muligens hopes opp i oppdrettsfisk. Da kan nivåene av de enkelte muggsoppgiftene øke over tid. Fra andre dyr vet man at muggsoppgiftene påvirker utnyttelsen av fôret og behovet for næringsstoffer som vitamin A, C og B.
Foreløpig er det kun etablert grenseverdi for en muggsoppgift, aflatoksin, i fullfôr, men EU har kommet med anbefalinger for fem andre grupper av muggsoppgifter. De «nye» er ikke blant disse. I tillegg gjorde Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i 2013 en omfattende risikovurdering av muggsoppgifter i mat og fôrvarer til laks og andre husdyr. Der kom det frem at antatt maksimumsnivå av disse kjente muggsoppgiftene i laksefôr ikke utgjorde noen risiko for fiskehelsen.
Den siste fôrovervåkningen har imidlertid avdekket høyere nivåer av muggsoppgifter enn det som ble lagt til grunn for risikovurderingen i 2013. I rapporten fra 2013 ble det også avdekket flere kunnskapshull når det gjaldt effektene på laksens helse og effektene av de «nye» muggsoppgiftene spesielt. Grenseverdiene og anbefalingene er også i hovedsak basert på kunnskap fra landdyr og ikke fra laks.
Som forskningsinstitutt er det vår oppgave å gi kunnskapsstøtte til forvaltningen, og NIFES skal være i forkant med kunnskap om potensiell risiko i matkjeden. For å sikre produksjonen av trygg sjømat, er det nå avgjørende å få oversikt og sikre god kontroll over risikofaktorer i fôr og fôrråvarer.
Denne kronikken sto på trykk i Fiskeribladet onsdag 19.juli 2017