Hvor mye lakselus tåler sjøørreten?

Forsøk i kar har vist at lakselus kan ha en negativ effekt på sjøørret, fordi lusa spiser på vertens slim, hud og blod. Men forskerne vet ikke i dag hvor store mengder lus en vill sjøørret kan tåle før disse negative effektene slår til. 

 

Med en fersk satsning ute i felt på Sørlandet ønsker forskerne på HI å finne ut av dette. 

 

Frem til nå har forskere ofte brukt en metode der en gruppe fisk blir midlertidig beskyttet mot lus, før man så sammenligner med fisk som ikke har fått samme beskyttelse. I 2016 testet HI-forskere ut om det gikk an å snu på denne metoden. 

 

– Vi gir merket fisk en kontrollert mengde lakselus, for så å overvåke den i detalj gjennom en vekstsesong i fjorden, forteller senioringeniør Rune Nilsen. 

 

Altså, i stedet for å beskytte en gruppe sjøørret fra lus, påfører man altså heller en gruppe sjøørret en kjent mengde lakselus i et miljø hvor det i utgangspunktet er lite lakselus. Forsøket i 2016 viste lovende resultater. Nå blir prosjektet utvidet. 

 

Fisken blir sluppet løs i Sandnesfjorden ved Risør, som er godt egnet for en slik studie da det gjennom flere år har vist seg å være lite lakselus i dette området.

 

For å spore den enkelte sjøørrets bevegelse i fjorden blir en liten akustisk sender med innebygd dybdemåler operert inn i buken på fisken. I forkant av dette blir fjorden dekket av et nettverk med lyttebøyer, som registrerer signaler fra de akustiske senderne. Dette systemet gjør det mulig å studere fiskens adferd i detalj. 

 

Det er et mål at mengden lus som blir påført ørreten skal være sammenlignbart med det som vi har observert på sjøørret i naturen i andre deler av landet. 

 

I 2016 testet forskerne ut den nye metoden. 28 sjøørret ble merket med sendere, og halvparten fikk påført en kontrollert mengde lakseluslarver. Dataene fra fjorden viste at dødeligheten var størst hos den fiskegruppen som hadde fått påført lakselus.  

 

Samtidig viste analysene at den kunstig infiserte gruppen foretrakk et miljø med lavere saltholdighet, gjerne nærmere overflaten eller elveutløp.  

 

Fordi fiskegruppene var ganske små, blir ikke resultatet statistisk gyldig. Men resultatene vekket forskernes interesse.

 

 – Dette gav oss troen på at en fullskala studie med større grupper vil kunne avdekke effekten av lakselus på nylig utvandret sjøørret på en helt ny måte, sier Nilsen. 

 

I mai i år ble 145 sjøørret merket med akustiske sender. Omtrent halvparten fikk en kontrollert mengde med lakselus før de ble sluppet tilbake i fjorden. 

 

Antall fisk i studiet ble økt nesten fem ganger fra forundersøkelsen i 2016. Mengden lus som ble påført, ble også økt noe for å være sikker på at mange nok overlevde til bevegelige lusstadier, som er kjent for å gjøre mest skade på verten. 

I november blir nye data hentet ut fra lyttebøyene.

 

 –  Vi forventer at vi da kan komme med ny, nødvendig kunnskap om hvordan sjøørret påvirkes av lakselus, avslutter Nilsen.