Ny biotop og sovende uer ved Bjørnøya

BunnmiljÃ¸ — Sammen med brunpølsen finner vi bryozoer og hydroider som danner et miljø hvor mange andre arter kan leve på tross av sterk strøm og skjellsand som flytter tildels kraftig på seg i den sterke strømmen. Til høyre i bildet sees to brunpølser, og i midten sees en grå busk som er mosdyret Eucratea loricata.
Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

Vi har perfekte forhold med sol og lite vind, og har foretatt 11 video-transekt mellom 95 og 168 meters dyp i sørkanten av Spitsbergenbanken ved Bjørnøya. Her er bunnvannet kaldt, mellom 1 og 2 °C, og bunnen består av mudder med tildeles stor tetthet av trålgrøfter.

Publisert: 25.08.2017 Oppdatert: 24.11.2017

Når videoriggen Chimaera lander på bunnen med full belysning, samles ofte krill rundt lampene, hvor de nærmest likner stjerneskudd eller kometer. Krillen følger oss over hele den 700 meter lange slepedistansen som kartlegges med en marsjfart på 0,7 knop.

Krill som svermer rundt lyskasterne på videoriggen Chimaera.

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Etter en dramatisk slåsskamp kan eremittkrepsen fortære en krill som om den var en kjempe-hotdog. Rundt bakkroppen sitter en koloni av anemoner som nyter godt av matrestene fra krepsen.

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Se slåsskampen her:

Noen krill havner på bunnen der de hjelpeløst blir liggende og hurtig blir bytte for andre sultne krepsdyr. Selv om eremittkreps kan virke trege og tunge der de kryper rundt med det store huset sitt på bakkroppen, er de forbausende hurtige når de uventet får servert krill. Eremittkrepsen Pagurus bernhardus har et godt samarbeid med den kolonidannende anemonen Epizoanthus incrustatus. Anemonene får matrester som krepsen sprer når den finner noe spiselig. Som takk får krepsen beskyttelse av anemonen sine brennende nesleceller og et trygt hjem som den kan trekke seg inn i.

På bunnen ser vi ofte uer som ligger og tar seg en middagslur. Man kan få inntrykk av at en fisk som ligger på bunnen må være syk, men dette er vanlig atferd hos denne arten.

En søvnig uer som antakelig er meget forbauset over det sterke lyset som sammen med videoriggen Chimaera kommer dalende fra oven.

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

I det første område vi kom til, dominerte mudderbunn. De vanligste organismene var en hormatid anemone sammen med den rørbyggende flerbørstemakken Nothria conchylega som ligger dekket av oppvirvlet mudder inne i selvbygde rør.

På bildet ser vi anemoner (Hormathiadae) som dominerer på mudderbunnen på stasjon nr. R1733 sammen med den rørbyggene Nothria sp..

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Området bar preg av stor tråleaktivitet, vi så mange trålspor og alt var dekket av et lag mudder fra oppvirvling av sediment ved tråling.

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Spor etter hyppig tråling. Det meste av bunndyr er dekket av slam som virvles opp av trålen og det er store grøfter som er spor etter tråldører.

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

På Spitsbergenbankens platå kartlegger vi havbunnen på grunnere vann enn noen gang før. Her er bunnen 27-46 meter dyp, og består i hovedsak av skjellsand. Vannet er opp mot 5 °C varmere enn på de dypere kantene av Spitsbergenbanken. Strømmen er meget sterk, 1,5 meter per sekund, og dyrene som lever her er konsentrert til øyer av stein hvor de kan holde seg fast. Brunpølsen Cucumaria frondosa dominerer sammen med en buskformet bryozo (mosdyr) og hydroider. Tilsvarende miljø er kjent fra trange sund på kysten, men langt til havs er slike forhold uvanlig. Dette miljøet og dyresamfunnet utgjør en særegen biotop som tidligere ikke har vært beskrevet. Utenom Svalbardbanken og områder i Pechorahavet lenger øst, har vi grunn til å tro at «Brunpølsebunn» utgjør et sjeldent habitat i Barentshavet. Biotopen er sårbar for bunntråling og behovet for vern bør vurderes.

På bildet sees ansamlinger av brunpølsen Cucumatia frondosa. Den er som oftest lærbrun, men finnes også i lysere varianter. Den fanger matpartikler med de brunrøde fangarmene.

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Den vakre fjærformede rustrøde hydroiden Thuiaria obsuleta er sammen med bryozoen Eucratea loricata en dominerende art i dette habitatet. Her kommer busker av bryozoen (mosdyret) Eucratea jevnlig rullende forbi, transportert av den sterke strømmen. Bryozoen som danner grålige busker kan transporteres med strømmen og minner om «tumble weed»-planter som i ørkenlandskap ruller av gårde som baller og slik kan etablere seg i nye områder.

Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet

Bildet viser sandbunn med mønster etter sterk strøm og en busk av bryozoen Eucratea loricata som fyker forbi videoriggen Chimaera på en måte som kan minne om «tumble weed» i ørkenområder. Slik kan "busken" spre seg maksimalt i undervannslandskapet.Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet