Gå til hovedinnhold

Toktrapporten fra makrell-økosystemtoktet 2017 er klar


makrellkasse

Makrell-økosystemtoktet kartla et område på 2.8 millioner kvadratkilometer i 2017. Makrell-indeksen for 2017 økte med 13 prosent i biomasse sammenlignet med 2016, og er det høyeste målt i hele tidsserien. Mengdeindeksen for norsk vårgytende sild ble redusert med 10.5 prosent i biomasse, mens kolmula økte med 3.5 prosent i biomasse sammenlignet med fjoråret.

Det internasjonale makrell-økosystemtoktet i de nordiske havområdene (IESSNS) ble gjennomført innenfor om lag fire uker fra 3. juli til 4. august 2017, med fem fartøyer fra Norge, Færøyene, Island, og Grønland. Norge stilte med de to innleide fiskefartøyene «Kings Bay» og «Vendla.»
 
Les den internasjonale rapporten i pdf. Under følger et sammendrag på norsk.
 
Målingene fra dette toktet er blant flere som blir brukt til å anslå selve makrellbestanden. En internasjonal arbeidsgruppe arbeider nå med bestandsestimatet, i regi av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Dette blir offentliggjort i slutten av september.

Formål og metode

Toktets hovedformål er å skaffe årlige, aldersstrukturerte biomasse-indekser med usikkerhetsestimater for nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus). Biomasseindeksen blir benyttet som en tuning-serie i mengdeberegningsmodellen i tråd med konklusjonene fra ICES’ metoderevisjon (benchmark) for makrell i 2017.
 
En standardisert pelagisk swept-area-trål-metode blir også benyttet for å studere romlig utbredelse og overlapp av makrell i relasjon til andre tallrike fiskebestander og oseanografiske faktorer i de nordiske havområdene.
 
En annen viktig målsetting er å etablere nye tidsserier for kolmule (Micromesistius poutassou) - indeks av bestandsstørrrelse og norsk vårgytende sild (Clupea harengus) - indeks av bestandsstørrelse. Dette blir utført ved å benytte standardiserte akustiske metoder med ekkolodd for å estimere akustisk mengde i kombinasjon med biologisk tråling i relevante dyp.

Makrellen øker

Makrell-indeksen for 2017 økte med 13 prosent i biomasse sammenlignet med 2016. De mest dominerende årsklassene var 2010, 2011, 2012 og 2014 med 19 prosent, 19 prosent, 14 prosent og 15 prosent (i antall). 
 
Den innkommende 2016-årsklassen virker sterk og er sterkere enn 2015-årsklassen. Internkonsistensen for de ulike aldersgruppene har forbedret seg ved å legge til 2017-toktdata til tidsserien. Internkonsistensen er sterk for alder 1 til 5 år (r > 0.8) og god for alder 5 til 11 år (r > 0.5), med unntak av 6-7 år gammel makrell.
 
Toktet kartla et område på 2.8 millioner kvadratkilometer i 2017, som er 7 prosent mindre enn i 2016. Ytterkantene (0-utbredelse) ble funnet i vestlige områder, i islandske og grønlandske farvann, i nordlige områder nær Jan Mayen og Bjørnøya, i tillegg til nordøstlige områder i sørlige deler av Barentshavet.

Lavere biomasseindeks for nvg-sild, men litt høyere for kolmule

Mengdeindeksen for norsk vårgytende sild økte med 2 prosent i antall, men ble redusert med 10.5 prosent i biomasse i 2017 sammenlignet med 2016. De akustiske målingene for nvg-silda var dominert av 4 år gammel sild (2013-årsklassen) både i antall og biomasse.
 
Utbredelsen er aldersadskilt med modne individer (> 5 år) fordelt i frontområder nord for Island, og i områdene øst av Island og nord av Færøyene. Den rekrutterende årsklassen (4 år gamle) var hovedsakelig utbredt i de nordøstlige delene av Norskehavet og bidro med 19 prosent av den totale biomasseindeksen.
 
Mengdeindeksen for kolmule ble redusert med 19 prosent i antall, men økte med 3.5 prosent i biomasse i 2017 sammenlignet med 2016 (når 0-gruppen blir ekskludert). De akustiske målingene av kolmule var dominert av 3 år gamle (2014-årsklassen) både i antall og biomasse. 

Lite overlapp mellom sild og makrell

Kolmule ble funnet i hele det kartlagte toktområdet som var dominert av varme atlantiske vannmasser, som Norskehavet, øst, sør og vest av Island. Den romlige overlappen mellom makrell og nvg-sild var størst i de sørøstlige, sørlige og sørvestlige delene av Norskehavet i juli-august 2017.
 
Det var praktisk talt ingen overlapp mellom makrell og nvg-sild i de sentrale og nordligere delene av Norskehavet. Silda var samlet klumpvis i områder med høyere dyreplankton-konsentrasjoner sammenlignet med andre områder. Makrellen derimot var fordelt i de alle fleste kartlagte områdene, også i områder med varierende dyreplankton-konsentrasjoner.

Funn av andre arter

Andre fiskearter som ble kartlagt var rognkjeks, atlantisk laks og lodde. Rognkjeks av alle størrelsesgrupper ble fanget i de øverste 30 meterne av vannsøylen praktisk talt over hele det kartlagte området fra vest av Kapp Farvel ved Grønland til vestlige deler av Barentshavet. De største individene ble konsistent funnet i de nordvestlige og nordligste delen av det kartlagte området.
 
Totalt 36 atlantisk laks ble fanget hovedsakelig i sentrale nordlige og nordvestlige deler av Norskehavet.
 
Opportunistiske sjøpattedyrobservasjoner ble utført ombord på “Kings Bay” og “Vendla” fra Norge i tillegg til “Árni Friðriksson” fra Island. Til sammen > 700 sjøpattedyr fordelt på 8 ulike arter ble observert, og dette representerer et betydelig høyere antall observasjoner sammenlignet med tidligere år.

Temperatur og plankton

De miljømessige forholdene viste moderate endringer fra 2016 til 2017. Overflatetemperaturene (SST) i juli 2017 var tilsvarende som i juli 2016 for mesteparten av det kartlagte området. SST var 1-2 °C høyere enn langtidsgjennomsnittet for de siste 20 årene i den sentrale og nordlige delen av Norskehavet. SST var derimot tilsvarende eller kaldere i sørlige deler av Norskehavet og i sørlige islandske og grønlandske vannmasser.
 
Den gjennomsnittlige dyreplankton-indeks i Norskehavet var litt lavere (7.6 g/m2; n=158), mens indeksen var omtrent 100 % høyere i islandske (8.4 g/m2; n=50) og Grønlandske farvann (16.5 g/m2; n=25), sammenlignet med 2016.