- Lakselusmodellen gir viktig kunnskap

- Vi har sett at det i de fleste tilfellene er god sammenheng mellom det som observeres når vi teller lakselus på fisk under feltarbeid og det modellen viser, forteller Anne D. Sandvik, som er forsker ved Havforskningsinstituttet.  

• Se hvordan lakselusene sprer seg på kartet
• Les mer om lakseluskartet

Den lange kyststripen til Norge gjør det umulig å få oversikt over lakseluspresset på vill laksefisk bare ved hjelp av feltarbeid. Derfor er det viktig med gode modeller som kan gi forskerne et detaljert bilde av det som skjer.

- Lakselusmodellen gir oss viktig kunnskap som vi ellers ikke hadde fått. Tidligere i år oppdaget vi for eksempel veldig mye lakselus i et område i indre deler av Sognefjorden der det ikke er oppdrettsaktivitet, og dermed lite lokalt produsert lakselus. Ved hjelp av modellen kunne vi se at disse lusene var fraktet inn fjorden med strømmen på grunn av en periode med sørlig vindretning, forteller Sandvik.

Selv om resultatene fra modellen stemmer godt med observasjonene som gjøres gjennom feltarbeid, er Sandvik klar på at det fremdeles er rom for forbedringer.

- Etter hvert som vi får mer kunnskap, blir også denne inkludert i modellen slik at den med tiden blir stadig bedre. En slik modell vil aldri bli helt ferdig, så vi fortsetter arbeidet med å gjøre den enda bedre selv om resultatene som vi har fått nå viser at den har god treffsikkerhet, forteller hun.

Anne Sandvik er oseanograf og en av forskerne som har vært med på å utvikle lakselusmodellen.

Foto: Kjartan Mæstad

Det er også modellarbeid som ligger bak inndelingen av kysten i produksjonssoner. Etter en grundig gjennomgang av hvordan lakselus sprer seg med havstrømmene, kom det fram at kysten kan deles inn i 13 områder.

- Denne inndelingen er laget slik at driften av lakselus mellom produksjonsområdene er minst mulig. Dette gjør det mulig for forvaltningen å regulere ett og ett område, sier Sandvik.

I modellene blir det tatt hensyn til fysiske faktorer som temperatur, saltholdighet, elveavrenning, vær og vind, men det er enda en faktor som er avgjørende for å få et godt resultat:

- For at modellene skal kunne gi oss riktige svar, er vi helt avhengige av å vite hvordan lakselusa oppfører seg på ulike livsstadier. At den ikke er smittsom før 2-3 dager etter klekking slik at den gjerne driver vekk fra oppdrettsanlegget den ble klekket ved, er veldig viktig kunnskap som vi bruker i modellen, forklarer Sandvik.

Hvor lenge lusa er smittsom, er avhengig av temperaturen. Høy temperatur gir raskere utvikling enn lavere. Om våren når det er omkring 10 grader i vannet er den smittsom i nesten to uker, har den ikke funnet en vert i løpet av den perioden så dør den.

- Lakselusa er tilpasset et liv med få verter, noe den har løst med å få mange avkom. Med så mye oppdrettsfisk som det er langs kysten, har den gode levekår, slik at flere lus overlever og reproduserer, sier Sandvik.