Fiskens øresteiner gir forskerne viktig informasjon

Rundt et bord i Murmansk sitter fire fiskeribiologer og ser i hvert sitt mikroskop. Tre av dem er norske, den fjerde russisk. Innimellom løfter de blikket fra mikroskopene for å drøfte det de ser. Hvordan skal de tolke det? Tolker de det likt? Hva kan de finne ut?

«Leser» på øresteinen

Frøydis Bogetveit, Stine Karlson og Eilert Hermansen fra Havforskningsinstituttet (HI) er på besøk hos havforskningsinstituttet Pinro i Murmansk for å gjennomføre det de kaller alderslesing sammen med russiske kolleger. Fra Pinro stiller Tatjana Prokhorova. Praten mellom dem går på norsk. Etter mange års samarbeid med norske kolleger snakker Prokhorova norsk så godt at det er lettest å ha det som felles språk.

«Lesestoffet» denne gangen er øresteiner – eller otolitter – fra lodde. De stammer fra prøver som ble tatt under det store norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet i høst.

– Vi kan lese fiskens alder ut fra øresteinene, og vi kan hente en god del annen informasjon. For eksempel om næringstilgang og om den har gytt, forteller Frøydis Bogetveit og fortsetter:

– Øresteinene har soner som danner ringer, akkurat som årringene på trær. Det er disse sonene som gir forskerne informasjonen de er ute etter.

Må bruke skjønn

Øresteinene til lodda er svært små. De kan være 2–2,5 millimeter lange og omtrent 1,5–2 millimeter brede. Jaime Alvarez er overingeniør ved HI og blant dem som har lengst erfaring med å lese loddeotolitter. Han sier det innimellom må brukes skjønn som er forankra i biologisk kunnskap om arten for å aldersbestemme lodde.

– Mesteparten av lodda gyter i mars, men det hender at den også gyter om høsten. Da blir førsteårsringene forskjellige, noe som gjør det vanskeligere å bestemme hvor gammel den er, sier Alvarez.

Øresteinene til torsken er større enn loddas otolitter. Torsken lever lenger enn lodda. Dermed er det mer informasjon i øresteinene deres.

Ørestein fra lodde. En profesjonell aldersleser kan finne alder ut fra øresteinene og informasjon om næringstilgang og om den har gytt.Ja

Foto: Jaime Alvarez, Havforskningsinstituttet

– Vi kan lese alder, vekst, vandringsmønster, kjønnsmodning og antall gyteperioder. Likevel er det ingen enkel sak å gjøre det på rett måte. Derfor må vi utøve en del skjønn, og det blir som regel bedre jo mer man har lest på øresteiner, forteller forskningstekniker Hildegunn Mjanger ved HI. Hun har mer enn 35 års erfaring i å lese torskeotolitter.

– I tillegg kan vi skille kysttorsk og nordøstarktisk torsk (skrei) ved hjelp av øresteinene. Disse to bestandene er genetisk ulike, sier Mjanger.

Mange varianter

Torsken «leverer» ørestein i mange varianter, og det må otolittleserne forholde seg til.

– Noen ganger er det vanskelig å skille mellom kysttorsk og skrei fordi øresteinene ser ut til å være noe midt mellom disse bestandene. I tillegg er ørestein hos skreien som har vokst opp ved Svalbard annerledes enn hos den som har hatt det sørøstlige Barentshavet som sitt oppvekstområde, sier Mjanger.

Lodda og torsken er ikke de eneste artene som får lagt øresteinene sine under mikroskopet, og det blir lest otolitter for både blåkveite, uer, sei, makrell osv. – arter som er kvoteregulert og fanges i kommersielt fiske. For sild leser man både skjell og otolitter.

Ulik fisk, ulik bruk

Informasjonen som leses ut av øresteinene brukes også når havforskerne skal gi kvoteråd. Også her er det forskjeller på lodde og torsk.

– Loddefisket skjer om vinteren, etter gytemoden lodde. Mesteparten av lodda dør etter gyting, oftest som tre- eller fireåringer, forklarer havforsker Georg Skaret. Han er bestandsansvarlig for lodde ved Havforskninga.

Overvåkningstoktet som dekker lodde skjer om høsten, og da gir fiskelengde – ikke alder –  den beste indikasjonen på om lodda vil være gytemoden kommende vinter. Det er aldersbestemmelsen fra otolitter som gjør havforskerne i stand til å følge en årsklasse over tid og si noe om hvordan loddas vekst og overlevelse har vært fra år til år.

– Kortutgaven av forvaltningsregelen for lodde er at arten først og fremst skal være mat for torsken. Dersom det blir et overskudd, kan det åpnes for loddefiske. Til neste år kan norske og russiske fiskere ta 200 005 tonn lodde i Barentshavet, sier Skaret.

Torsken er en lengelevende art som gyter flere ganger. Noen gyter for første gang så tidlig som seksåringer, andre venter til de er bortimot ti år før de blir kjønnsmoden.

Ørestein fra torsk. Denne er sagd tvers over og bildet viser snittflata. Havforsker Gunnar Rollefsen utvikla en metode for aldersbestemmelse av torsk ved hjelp av ørestein.

Foto: Gunnar Rollefsen, Havforskningsinstituttet

– De fleste førstegangsgyterne er omtrent sju år, forteller bestandsansvarlig for nordøstarktisk torsk, Bjarte Bogstad.

– Fordi torsken gyter flere ganger, er det viktig for oss å vite alderssammensetninga i bestanden..

Ut fra otolittprøvene kan havforskerne si noe om hvor mye gammel torsk det er i forhold til ungtorsk, hvilke årsklasser som er sterke og hvilke som er svake.

Størrelsen på gytebestanden, det vil si den delen av torskebestanden som er kjønnsmoden (skrei), er svært avgjørende for hvor stor torskekvoten skal bli.

– Da må vi også vite hvor stor andel den utgjør av totalbestanden, sier Bogstad.

Til neste år kan det fiskes 775 000 tonn nordøstarktisk torsk i Barentshavet.

Fra fiskeskjell til øresteiner

Metodene for å lese fiskens alder går tilbake til forrige århundreskifte. Det starta med å lese alderen på fiskeskjell hos karpe og seinere hos sild. Havforskningsinstituttet begynte å aldersbestemme torsk i 1913, i første omgang ved å basere seg på årringene i skjellene til torsken.

Man får ut øresteinene hos torsk ved å bruke et spesielt snitt i hodet og bruk av pinsett.

Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet

Metoden viste seg å være upålitelig, spesielt for torsk som er eldre enn sju–åtte år. I 1931 hadde havforsker Gunnar Rollefsen utvikla en metode for å analysere og lese alderen på ørestein. Da fikk man samtidig informasjon om alder ved første gangs gyting og hvor mange ganger  den har gytt. Russerne har også lange tradisjoner med å bruke øresteiner til å aldersbestemme fisk. En av pionérene deres var Vasilij P. Sorokin som på 1950-tallet brukte øresteiner til å aldersbestemme torsk på Kola-kysten.

Samlesing

Alderslesing på øresteiner har vært brukt i omtrent 85 år, og metoden blir videreutvikla etter hvert som man skaffer seg ny erfaring som systematiseres. Arbeidsmøtet som nylig ble arrangert i Murmansk var en del av dette arbeidet.

– Vi gjennomfører felles alderslesing, såkalt samlesing,  med russerne for å lære av hverandre og avklare eventuelle ulikheter i metodikken. Denne gangen gjorde vi det for lodde, men vi gjennomfører også samlesinger med Russland på andre fiskeslag, spesielt torsk og hyse, sier havforsker Jane Aa. Godiksen. Hun er ansvarlig for alderslesingslaboratoriet og otolittarkivet ved Havforskningsinstituttet.

– På den måten bidrar vi til å øke den felles kunnskapen til norske og russiske havforskere, sier hun.

Hva skal til for å bli en god aldersleser? Tar det lang tid?

– Jeg har jobba ved Havforskningsinstituttet i halvannet år og er den ferskeste aldersleseren på lodde, sier Frøydis Bogetveit.

– For meg ser det ut som at mengdetrening og kontinuerlig lesing er det viktigste, ikke antallet år du har jobba med å lese otolitter. Dessuten er det forskjell mellom artene. Noen otolitter er vanskeligere og mer krevende å lese enn andre, avslutter hun.