Ferdig med uvanlig oppdrag

Forskningsfartøyet «G.O. Sars» ligger i Longyearbyen og har gjort ferdig sin del av rednings- og søkeoppdraget ved Heerodden på Svalbard. Nå gjenopptar fartøyet oppdraget med å drive bunnkartlegging på vegne av Mareano. «G.O. Sars» ble satt inn i letearbeidet dagen etter at et russisk helikopter med åtte personer om bord styrta ved Heerodden, ikke langt fra den russiske bosettinga Barentsburg.

Avansert utstyr

I forbindelse med bunnkartlegginga bruker «G.O Sars» videoriggen «Chimera» til å søke over faste stasjoner, men denne gangen ble den brukt til å lete etter et savnet helikopter og omkomne.

«G.O. Sars» ble rekvirert av hovedredningssentralen i Nord-Norge, samt politiets koordinator i Nordland for å bistå i leteaksjonen på Svalbard. Båt og mannskap har ingen erfaring fra slike aksjoner fra tidligere, men kompetansen og ressursene ombord på «G.O. Sars» skulle vise seg å bli særdeles viktige.

– Ressursene vi har bistått med er den videoriggen som kunne gå ned og bekrefte funn gjort av AUV-en (selvgående undervannsrobot) til KV «Barentshav», sier  kaptein Svein-Roger Fredheim.

– Det var jo litt spesielt. Dette var jo noe som ingen av oss hadde vært borti før, men vi synes at dette var en meningsfull jobb, sier trålbas Sigve Sørensen.

– Vi synes at dette var en meningsfull jobb, sier Sigve Sørensen.

Foto: Marcus Krogtoft

Komplisert operasjon

Videoriggen ombord på «G.O. Sars» har ikke motorer så fartøyet må posisjoneres i forhold til hvor man ønsker å lete, dette er en mer komplisert operasjon enn om man hadde hatt en styrbar undervannsfarkost ombord. Ifølge Sysselmann Kjerstin Askholt løste mannskapet om bord på «G.O. Sars» oppdraget på en utmerket måte.

– Jeg kan ikke få fullrost nok innsatsen til «G.O. Sars», og jeg får bare gode tilbakemeldinger fra innsatsleder og toktleder ombord på «Polarsyssel» (Sysselmannens tjenestefartøy), sier Kjerstin Askholt.

Ifølge kapteinen har dette vært en lærerik prosess for mannskapet ombord på «G.O. Sars», og de stiller gjerne opp igjen om behovet på nytt skulle melde seg.

– Neste gang stiller vi kanskje enda bedre forberedt. Da vet vi litt mer om hva som venter oss, sier Svein-Roger Fredheim.