Gå til hovedinnhold

Foreslår soner for fiske av leppefisk


Leppefisk
Fotograf: Tonje Knutsen Sørdalen, Kim Halvorsen/Havforskningsinstituttet

For å hindre for stor nedfisking av leppefiskbestandene langs kysten foreslår Havforskningsinstituttet at kysten deles inn i områder der det kun åpnes for fiske av leppefisk hvert tredje år. I tillegg anbefales både minste- og maksmål for de ulike artene. På den måten kan fiskene som har størst gytepotensial, det vil si de største individene, bli igjen i sonene slik at de lokale bestandene kan klare å hente seg inn igjen.

- I år blir det fisket mange millioner flere leppefisker enn det vi har anbefalt, derfor foreslår vi nye regler som kan hindre overfiske, sier Anne Berit Skiftesvik som er bestandsansvarlig for leppefisk ved Havforskningsinstituttet.

Det er flere årsaker til det høye uttaket av fisk.

- Leppefisk blir håndtert som om det er en art til tross for at det er snakk om flere ulike arter. I den nordligste delen av utbredelsesområdet til bergnebb blir det brukt spesielle teiner utviklet for denne arten, mens det andre steder brukes vanlige teiner og ruser, sier Skiftesvik. Bergnebbteinene har svært liten inngang slik torsk og annen fisk ikke kommer inn.

Vanskelig å kontrollere mengde fiskeredskap

På Sørlandet har det vært en redskapsbegrensning på 100 redskap per fisker i mange år. I år ble det innført en redskapsbegrensning på 400 redskap per fisker.

- Det er nesten umulig å kontrollere hvor mange redskap hver enkelt fisker egentlig bruker. Derfor har vi også foreslått at hver fisker får utlevert oblater ut fra hvor mange redskaper han kan fiske med, og at disse skal være festet på redskapene.

Antall båter i fisket har økt kraftig

Det er ikke innført begrensninger på hvor mange båter som kan delta i fisket, men hver båt har begrensing på hvor mange fisker de kan fange.

- Denne endringen ble gjort i år og har ført til en kraftig økning i antall båter som deltar i fisket. Når det i tillegg kan fiskes langs hele kysten blir det svært vanskelig for forvaltningen å gjennomføre kontroller av fisket, dette ville blitt løst dersom kysten ble delt inn i soner, sier Skiftesvik.

Om sonene er små eller store er ikke så viktig for forskeren, men måten leppefisken lever på gjør at enkeltsonene ikke trenger å være så store.

- Leppefisk er en svært stasjonær art som oppholder seg i samme område hele livet. Dermed kan et område fiskes tomt dersom det over flere år utsettes for høyt fiskepress. Ved å stenge et område med jevne mellomrom, får bestanden mulighet til å hente seg inn igjen, sier hun. - Soner sammen med minste- og maksimalmål for hver art vil være en sikker måte å ta vare på bestandene i alle områder.

Behov for nedbrytbar naturfibertråd i leppefiskteiner

Det foreligger per i dag ingen krav om at teiner og ruser skal utstyres med fluktåpninger som automatisk åpner seg dersom de blir liggende lenge i sjøen, til tross for at redskap av syntetiske materialer har lang nedbrytningstid (~600 år). Havforskningsinstituttet foreslår derfor at det nå innføres regler om nedbrytbar naturfiber i leppefiskteiner slik som i hummerteiner.

Rådet om å innføre soner for fiske av leppefisk, oblat på redskapene og innføring av naturfiber i teinene er oversendt til Fiskeridirektoratet.