Insekter gjør alger til nyttig laksefôr

Insekter kan nemlig omdanne forskjellige typer organisk materiale, som for eksempel matavfall, til næringsrike fôringredienser. I et forsøk har forskere ved NIFES gitt larver fra svart soldatflue (Hermetia illucens) ulike mengder brunalger i fôret, og sett hvordan insektene endret sammensetning.

- Forsøkene våre viste at insektene kunne få opptil 50 prosent alger i fôret uten at det gikk utover veksten til larvene, sier Nina Liland, forsker ved NIFES.

Brunalger vokser langs kysten av Norge, og omfatter ulike arter av tang og tare.

Mer av de gode marine næringsstoffene

Forskerne så at mengden av de marine ingrediensene som omega- 3- fettsyrer, jod, mineraler og vitaminer i insektene økte i takt med andelen alger som ble tilsatt i fôret.

- Dette er næringsstoffer som man finner i det marine miljø, og det gjør at insektene blir en nyttig fôrressurs for oppdrettslaksen, sier Liland.

Laksen trenger et fôr som består av de riktige næringsstoffene, og den trenger mest proteiner og fett. Tang og tare består hovedsakelig av karbohydrater, og inneholder vanligvis lite proteiner og fett. Men insekter kan omdanne karbohydrater til næringsstoffer som fisken trenger, og i en form som den kan benytte seg av.

- Laks kan ikke få mye alger rett i fôret fordi laksen har vansker med å fordøye karbohydratene fra algene. I tillegg tåler ikke laksen spesielt godt dietter med mye karbohydrater. Men insektene består av omtrent kun fett og proteiner, selv når de har fått opp til 50 prosent med tang i fôret, sier Liland.

Forsøkene er gjort som en del av Aquafly- prosjektet, som har hatt som mål å utvikle insektmel og insektolje som kan brukes i fôret til oppdrettslaksen, og som bidrar med viktige næringsstoffer for å ivareta fiskens helse og velferd.

Uønskede stoffer akkumuleres også

Tungmetaller og arsen forekommer naturlig i det marine miljøet og tas opp av tang og tare. I tillegg til at de gode marine næringsstoffene økte i insektene, så forskerne at de uønskede stoffene som kadmium, bly, uorganisk arsen og kvikksølv også økte.

- Det er spesielt kadmium og arsen som er et problem i alger. Jo mer alger vi tilsatte i fôret, jo mer økte konsentrasjonen av disse stoffene, sier Erik-Jan Lock, forskningssjef ved NIFES.

Forskerne fant at 20 til 30 prosent var maksgrense på hvor mye alger som kunne tilsettes i fôret. Mer enn dette førte til en overskridelse av EUs maksimumsgrense på kadmium.

Forsøk i ferskvann

Videre har forskerne gjort forsøk med laks i ferskvannsfasen, det vil si lakseyngel fra 50 til 100 gram. Denne laksen fikk et fôr der 85 prosent av proteinet i fôret kom fra insekter, og 50 prosent av fettet kom fra insektsolje.

- Resultatene fra dette forsøket viser at laksen vokser godt og har god helse på dette fôret, sier Lock.

Nå gjenstår det forsøk på laks i saltvannsfasen, der laksen skal vokse frem til slaktestørrelse. Etter slakting skal forskerne se nærmere på filetkvaliteten, laksens helse og overføringen av uønskede stoffer.

- Helt til slutt skal vi også smaksteste laksefileten, sier Lock.