Nordlig gyting gir mer småmakrell langs kysten

Normalt er makrellens oppvekstområde på sokkelen fra Spania i sør til Skottland i nord og innover i Nordsjøen, forteller forsker Aril Slotte, som leder forskningsgruppe Pelagisk fisk på Havforskningsinstituttet (HI).

Fra Møre til Vesterålen

– Det internasjonale eggtoktet i 2016 viste at makrellen har fått en langt mer nordlig gyteutbredelse enn i tidligere år. Dermed driver en del yngel inn på den norske sokkelen og får den som oppvekstområde, sier Aril Slotte.

Det ble funnet småmakrell i mange av overflatehalene fra sommerens tråltokt i Norskehavet.

– Småmakrellen i disse overflatehalene var hovedsakelig fra fjorårets gyting. Årsklassen befant seg over et stort område langs kysten fra Møre og videre nordover til Vesterålen, forteller Slotte.

De små, grå sirklene i kartet viser fangster av småmakrell med snittlengde 20–30 cm. Småmakrellen ble tatt langs kysten fra Møre og nordover til Vesterålen, og talte hovedsaklig 2016-rekrutter. Kartet er fra sommernes tokt i Norskehavet.

Bare noen få individer

På årets kysttokt, som gikk fra Finnmark til Sogn, var det også en massiv dekning med bunntrålhal både i fjordene og på sokkelen.

– Inne i fjordene var det makrell i 22 av 126 trålhal. Ute på sokkelen inneholdt 17 av 118 trålhal makrell, hovedsakelig var disse stasjonene i området Møre–Vestfjorden, sier Aril Slotte, og understreker at det bare ble fanget en eller et fåtall makreller i de fleste av halene.

Hva skyldes endringen?

Aril Slotte opplyser at forskerne fortsetter å analysere aktuelle toktdata og å overvåke situasjonen. De undersøker også mulige underliggende årsaker til at makrellyngelen nå observeres på kysten og om dette kan få økosystemmessige effekter.  

– Endringen kan ha sammenheng med beiting som nå foregår lenger nord. Det igjen gir lenger vandringsvei til de tradisjonelle gytefeltene. Det kan også være snakk om en eller flere årsklasser med en mer nordlig tilhørighet. Disse årsklassene vil også gyte lenger nord enn resten av makrellbestanden. Slike «årsklasse»-effekter ser vi for eksempel hos sild, som kan skifte overvintringsområde uten at det er en klar årsak til endringene, sier Aril Slotte.

Overlevelsesstrategi

Mye av småmakrellen er observert nær bunn. Det er ikke unormalt at makrellen trekker mot bunnen det første leveåret, sier Slotte.

–  I hovedoppvekstområdene lenger sør er makrellyngelen observert akustisk i slør nær bunnen. Den fanges også bra opp av det internasjonale bunntråltoktet, og fangstene av makrellyngelen i disse bunntrålhalene brukes faktisk som en rekrutteringsindeks i bestandsvurderingene. Årsaken til at makrellen trekker ned mot bunnen kan ha sammenheng med valget mellom å spise eller bli spist. Om sommeren befinner yngelen seg høyere opp hvor det er mest dyreplankton. Det er risikabelt  – for yngelen gjør seg samtidig mer tilgjengelig for predatorer. De siste årene har for eksempel makrellstørja forsynt seg godt av makrellyngelen. Om høsten og vinteren er det færre byttedyr, og da kan det være en god strategi å trekke ned mot bunnen og tryggere forhold, sier Aril Slotte. 

Klarer seg bra

Makrellyngelens slanke utseende kan ha en naturlig forklaring, påpeker Aril Slotte. 

– Makrellyngelen er ingen blåkopi av voksen fisk; den er sjelden like feit, heller tynn. Yngelen er fra tidlig av utstyrt med en stor, kraftig kjeft, og kan konsumere byttedyr av flere størrelser, og dermed vokse fortere enn andre arter. Makrellyngelen veksler mellom å filtrere dyreplankton eller å plukke ett og et større byttedyr. Vekstkapasitet er enorm de første to leveårene, og makrellen kommer raskt inn i fiskeriene, forklarer han. 

Det gjenstår å se hvordan det kommer til å gå med årets yngel, som tradisjonelt er vant med sørligere oppvekstområder enn norskekysten.

– Vi får et bra signal allerede på neste års tråltokt i Norskehavet. På dette toktet i år ble det fanget fjorårsyngel i mange av halene nær norskekysten. Det indikerer at mye av yngelen faktisk klarer å overleve bra – også på vår sokkel.