Sverdfisk kommer oftere til Norge

– Klimaendringene gjør trolig vårt område til et stadig bedre matfat for denne tropiske arten –som hos oss nærmest må ses på som «ungdommer på interrail», forklarer forsker Svein Sundby på Havforskningsinstituttet. Han og kollega Leif Nøttestad har holdt oversikt over observasjoner og fangst av sverdfisk som er gjort i våre farvann siden 1967, og har notert seg 33 observasjoner på disse 40 årene. I 2006 ble det registrert fire sverdfisker på våre kanter – det er rekord så langt.

Ser aldri de voksne

Den nordligste sverdfiskobservasjonen er gjort nordvest for Hammerfest. Det betyr at i løpet av den 3-4 måneder lange beitesesongen kan sverdfisken svømme fra Sør-Afrika til Nord-Norge og tilbake – en tur på over 15 000 kilometer.

Sverdfiskene som er fanget langs norskekysten har variert i vekt mellom knapt 20 kilo og opp til over 80 kg.

– Denne vektklassen betyr at det utelukkende er «ungdommer», ca. 3-4 år gammel sverdfisk, som kommer helt opp til oss. De voksne kan bli flere hundre kg, men de ser vi altså aldri hos oss, sier Svein Sundby.

Kombinasjon av mat og klima

Svein Sundby presiserer at det ikke er høyere temperatur i seg selv som gjør at sverdfisken tar turen nordover.

– Det er jo uansett mye varmere der de kommer fra. Norske havområder er blitt stadig varmere siden begynnelsen på 1980-tallet, og det har ført til økende mengder pelagisk fisk – spesielt kolmule og makrell som er blant sverdfiskens favoritter. Noe høyere temperaturer gjør det i tillegg lettere for den varmekjære arten å oppholde seg her, forklarer han. I tillegg har sverdfisken høy forbrenning, og kan ikke være kresen i matveien. Det er også med og forklarer hvorfor den gir seg i kast med så lange vandringer i jakten på mat.

Smidig og rask

Sverdfisken jakter vanligvis alene eller i mindre grupper, og spiser nærmest all fisk den kommer over.  Allerede etter tre år kan sverdfisken veie 30 kilo.

Kombinasjonen av en stor v-formet hale og smal halerot sørger for at sverdfisken får maksimalt med kraft og skyv framover. Sverdfisken kan bevege halen i store buer og med hurtig frekvens. Slik oppnår den høy toppfart samtidig som den raskt kan endre kurs i jakt etter byttedyrene som ofte også er raske og flinke til å manøvrere. Mellom sverdet og halen har sverdfisken en slank, føyelig kropp. Det store hjertet sørger for at det kommer nok blod ut i den strømlinjeformede kroppen.

Meld fra til om du får sverdfisk!

Selv om tallmaterialet i tidsserien er beskjedent, er forskerne temmelig sikre på at veksten er reell. Svein Sundby sier det er viktig med vitenskaplig kartlegging og meldinger fra fiskere og andre som er på sjøen.

– Sverdfisken er en typisk troféfisk, og det havner så godt som alltid i avisene når noen her hos oss har fått en slik fangst. Dersom det blir mer dagligdags å få sverdfisk på kroken, kan vi risikere at færre rapporterer om fangsten. Andre spesielle, sørlige arter som St. Petersfisk og månefisk er blitt så vanlige at fiskerne har sluttet å innrapportere dem. Da risikerer vi at nye arter brer seg uten at vi får det dokumentert.