Ny kunnskap om tilsetningsstoffet ethoxyquin

Ethoxyquin (EQ) er en syntetisk antioksidant som er vanlig å tilsette i fiskemelet for å hindre eksplosjon av fiskemelet under sjøtransport. Fôr som inneholder fiskemel vil derfor inneholde ethoxyquin, og stoffet kan overføres til den spiselige delen av laksen.

Det er behov for mer forskning på ethoxyquin og mulige effekter. En risikovurdering publisert av det europeiske mattrygghetsorganet EFSA i 2015 etterlyste mer kunnskap.

Det pågår nå en prosess i EU for å vurdere om ethoxyquin fortsatt skal godkjennes, men inntil videre er autorisasjonen trukket tilbake. Studiene NIFES-forskerne nå har gjort er et kunnskapsbidrag til videre risikovurdering av bruken av ethoxyquin i fôr.

- EU har et strengt regelverk på mat som Norge følger. Hvis man ikke kan vise at noe er trygt for konsumenten, husdyret og miljøet så vil det ikke være tillatt å bruke, sier Robin Ørnsrud, forskningssjef ved NIFES.

Trygt for oppdrettslaksen

Forskerne har gjort forsøk på laks i en periode på 90 dager. Fisken fikk ulike doser av ethoxyquin i fôret for å undersøke hvor mye fisken tåler. Resultatene viste at fôr tilsatt nivåer av ethoxyquin som var innenfor tidligere fastsatte grenseverdier ikke hadde noen negativ effekt på fiskehelsen. Ved veldig høye doser fikk imidlertid fisken tegn på blant annet oksidativt stress.

- Alle stoffer er giftige ved høye nok doser. For at et tilsetningsstoff skal være tillatt å bruke må man vite hvor mye man kan tilsette uten at det er fare for helseskader. I denne studien kom vi frem til hvor høye doser fisken tåler, og dette kan bidra til å fastsette en grenseverdi som ivaretar fiskens helse, sier Ørnsrud.

Ethoxyquin omdannes til andre forbindelser

Ethoxyquin overføres fra fôret til fiskefileten, men der omdannes den fort til andre forbindelser. Ved hjelp av nye analyseverktøy har forskerne kartlagt hvilke forbindelser ethoxyquin omdannes til i fiskefileten. De fant mange ulike forbindelser, og den det var mest av var ethoxyquindimer (EQDM), som er en forbindelse av to ethoxyquin-molekyler.

- Nå har vi en bred oversikt over hva ethoxyquin omdannes til i fiskefileten. Det betyr at vi vet hvilke forbindelser man skal fokusere på videre. Det viser også at vi tidligere har vært på riktig spor i vår forskning der vi har fokusert på ethoxyquindimer, sier Ørnsrud.

Forskerne har også utviklet en matematisk modell som kan forutsi hvor mye ethoxyquin og ethoxyquindimer man kan finne i filet basert på hvor mye som finnes i fôret.

Denne modellen viste at ethoxyquin forsvinner raskt fra fileten fordi den omdannes til andre stoffer, men at ethoxyquindimer har en lang halveringstid og forsvinner langsomt fra laksefileten.

Trygt å spise fisk som har fått ethoxyquin i fôret?

I fiskefileten omdannes ethoxyquin hovedsakelig til ethoxyquindimer. Forskerne har derfor gjort forsøk med mus som modell for mennesker, der musene fikk en syntetisk, ren form av ethoxyquindimer i maten.

Musen fikk ulike doser av stoffet, og ved hjelp av avanserte screeningmetoder så forskerne etter effekter hos musen. Etter noen måneder så de effekter hos musen som hadde fått høye doser av stoffet, som oksidativt stress og forstyrrelser i fettmetabolismen som kan være et forstadium til fettlever. Musen som ble brukt i forsøket er spesielt sensitive mot uønskede stoffer, og er derfor regnet som en god modell for slike studier.

- Denne studien viser at det skal ganske høye doser til før vi ser noen effekter, og kan være et bidrag til fastsettelse av et «akseptabelt daglig inntak» av ethoxyquindimer for mennesker, sier Ørnsrud.

Det er foreløpig ikke etablert et akseptabelt daglig inntak (ADI) for ethoxyquindimer. Akseptabelt daglig inntak beskriver mengden stoff et menneske kan få i seg daglig gjennom livet uten fare for negative helseeffekter.

Ved hjelp av matematiske modeller kunne dataene fra denne studien brukes til å beregne den laveste dosen av stoffet der en effekt i mus kan påvises. Disse resultatene kan brukes til å fastsette et akseptabelt daglig inntak for mennesker.

Alle funnene fra studien skal etter hvert gjøres tilgjengelig i vitenskapelige artikler.

Studien er finansiert av FHF, IFFO, Marine Harvest, Skretting, EWOS Cargill, Biomar og Europharma.

Les mer om prosjektet på FHF sine nettsider.