Sovjetisk atomubåt fortsatt en radioaktiv trussel i norsk havområde
Statens strålevern og Havforskningsinstituttet har samarbeidet om å overvåke radioaktiv forurensning rundt ubåtvraket «Komsomolets» siden 1993. Foto: Hilde Elise Heldal/HI
Publisert: 05.12.2017
7. april 1989 bryter det ut brann om bord i den sovjetiske atomubåten «Komsomolets». Ubåten synker. 69 mennesker er om bord. 42 mister livet i ulykken.
Den dag i dag er vraket av atomubåten en mulig kilde til radioaktiv forurensning i Norskehavet, der den ligger på 1.700 meters dyp.
Avslørte lekkasjer fra ubåten
"Komsomolets» inneholder en reaktor med en rekke radioaktive stoffer. I tillegg har den to torpedoer med stridshoder bestående av en blanding av uran og plutonium. På begynnelsen av 1990-tallet gjennomførte russerne flere ekspedisjoner til ubåtvraket, med bemannete ubåter av typen MIR.
Undersøkelsene viste at vraket hadde store hull og sprekker. Særlig frontdelen, der torpedoene er plassert, var svært ødelagt. Det ble også dokumentert lekkasjer av det radioaktive stoffet cesium-137 gjennom et ventilasjonsrør fra reaktordelen. I prøver av bunnvann tatt av Havforskningsinstituttet i 1991-1993 ble det også funnet tegn på forhøyete nivåer av cesium-137. Dette radioaktive stoffet kan tas opp i næringskjeden og i verste fall bidra til at fisk og andre marine organismer blir forurenset.
– Dette er den eneste atomubåten i norske havområder som det er registrert radioaktive lekkasjer fra, forteller HI-forsker Hilde Elise Heldal.
Ikke funnet spor av lekkasjene
Siden 1993 har Havforskningsinstituttet samarbeidet med Statens strålevern om å overvåke radioaktiv forurensning rundt ubåtvraket systematisk. Resultatene er nå oppsummert i en vitenskapelig artikkel som har blitt publisert i «Journal of Environmental Radioactivity».
Den norske overvåkningen har siden den gang ikke funnet spor av lekkasjene som russerne avdekket på tidlig 90-tall. Ubåtvraket ligger svært dypt. Det gjør det krevende å samle inn sjøvann og sedimenter helt nær vraket.
– Dette skyldes sannsynligvis at forurensningen fortynnes veldig raskt, og at vårt prøvetakingsutstyr ikke treffer så nært ubåtvraket at vi klarer å fange opp forurensningen, sier Heldal.
I sin oppsummering er forskerne tydelige på at man trenger annet utstyr for å få tatt prøver tettere på vraket.
– Vi ønsker å bruke fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) Da kommer vi tettere på vraket og kan få til en enda bedre prøvetaking, sier Heldal.
Kan komme lekkasjer
– Det er viktig at overvåkingen av atomubåten fortsetter, sier seksjonssjef Anne Liv Rudjord i Statens strålevern.
Hun sier ubåtvraket med kjernefysisk reaktor og atomstridshoder kan føre til ytterligere lekkasjer av radioaktive stoffer i fremtiden.
-Selv om vi med dagens utstyr ikke har klart å fange opp lekkasjene russerne fant på 90-tallet, er overvåkningen viktig for å dokumentere at eventuelle lekkasjer fra «Komsomolets» ikke har ført til omfattende radioaktiv forurensning så langt, sier Rudjord.
-Selv om vi med dagens utstyr ikke har klart å fange opp lekkasjene russerne fant på 90-tallet, er overvåkningen viktig for å dokumentere at eventuelle lekkasjer fra «Komsomolets» ikke har ført til omfattende radioaktiv forurensning så langt, sier Rudjord.
I dag inngår overvåkingen i det nasjonale overvåkingsprogrammet «Radioactivity in the Marine Enviornment (RAME)», som koordineres av Statens strålevern.