Norge – siste skanse for flatøstersen

I resten av Europa er flatøstersen på grensen til å forsvinne på grunn av aggressive parasitter og hardhendt høsting. Den største trusselen er parasitten Bonamia ostreae som angriper sirkulasjonssystemet til østersen. Når en bestand først er smittet er løpet kjørt, for den kan ikke behandles.

Det er bare i Norge og i Sverige at vi kan dokumentere sykdomsfrie bestander av flatøsters. I Europa har parasitten spredt seg ved at smittet østersyngel og matøsters har blitt transportert mellom ulike dyrkingsområder. Vi må for all del forhindre at det samme skjer i Norge.

Den eneste måten å gjøre dette på er ved å ha kontroll på flytting av levende østers og å forvalte bestandene klokt. Å dyrke frem flatøsters kan hjelpe til med å bevare den ved at vi overvåker anleggene, noe som gir oss kunnskap om helsestatus og muligheter for å kontrollere forflytting av dyrene.

Norsk østersproduksjon er ikke så fremmed som det kanskje høres ut, for norsk akvakultur var nesten ensbetydende med dyrking av flatøsters for om lag hundre år siden. En rekke østerskompanier produserte yngel i poller langs kysten av Sør-Norge, og yngelen ble dyrket frem til eksklusiv matøsters. Godt betalende borgere nøt den gjerne med god champagne.

De gamle, norske østersdyrkerne drev også med eksport. Hvis det var overskudd av yngel, forsynte de dyrkere i Danmark og Holland med norsk flatøstersyngel. Det vil ikke være utenkelig at slik handel kan komme opp og stå igjen, for de sykdomsfrie norske flatøstersbestandene er en verdifull ressurs også utenfor landegrensene.

I Nederland forsøker man nå å reetablere en østersbanke nettopp ved å bruke norske østers. Et stort parti flatøsters har blitt høstet inn, holdt i kontrollert anlegg, undersøkt, rengjort for begroing og sendt til Nederland. Dette var mulig fordi Havforskningsinstituttet gjennomfører en målrettet og kvalitetssikret helsekontroll av norske flatøstersbestander.

Østerspollene i Norge ligger nå stort sett brakk, men det er håp om å få noen av dem i drift igjen. I Innerøypollen sør for Bergen har et par ildsjeler startet opp igjen polldriften. Her kan man kombinere yngelproduksjon i klekkeri med dyrking av matøsters, og vi kan få på plass en østersproduksjon hvor det fraktes østers ut, og aldri inn i systemet. Det er den eneste måten vi kan holde bestandene friske på.

I april starter vi årets prøvetaking av østers og blåskjell, og en arbeidsøkt i Innerøypollen står øverst på blokken. Vi vil være de første til å hente frem igjen champagnen viss man der lykkes med produksjonen.