Gå til hovedinnhold

Økning i biomasseindeksen fra gytetoktet på nvg-sild


Arild Slotte sildetokt2019

Toktleder Aril Slotte oppsummerer fra gytetoktet på nvg-sild. Fotograf: Jostein Røttingen / Havforskningsinstituttet

På årets gytetokt på NVG-sild ble bestanden registrert fra Buagrunnen i sør til Fugløybanken i nord. Det ble observert en økning i biomasseindeksen på 30% i forhold til fjoråret. Fremdeles er det 2013-årsklassen som bidrar sterkest, skriver toktleder Aril Slotte.

Problematiske værforhold for akustisk mengdeestimering

I løpet av perioden 13-25. februar ble gytefeltene fra Møre (62ºN) til grensen mellom Troms-Finnmark og Tromsøflaket (71ºN) dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla» (Figur 1).

Toktet ble gjennomført under til dels utfordrende værforhold som tidvis forhindret progresjonen, samt skapte utfordringer med å oppnå god kvalitet på de akustiske dataene og reduserte mulighetene for tråling på observasjoner.

Likevel, resultatene anses å være av akseptabel kvalitet for bruk i bestandsvurderingen. 

Figur 1: Kurslinjer fra gytetoktet på nvg-sild 2019. Trålstasjoner er vist med trekanter, og CTD stasjoner med Z.

Økning i mengden sild i forhold til i fjor

Biomasseindeksen økte 30% fra fjorårets tokt, med en noe høyere, men fremdeles lav usikkerhet (Figur 2).

Som forventet var det 2013 som var den dominerende årsklassen med 26% i antall, men eldre årsklasser som 2006 og 2004 gjør seg fremdeles gjeldende (Figur 3).

Økningen i biomasseindeksen kan til dels skyldes tilvekst hos 2013 årsklassen, men det ser også ut til at årets tokt i større grad har fanget opp bestanden enn under fjorårets tokt.

Figur 2: Biomasseindeks (med 90% konfidensintervall) fra gytetoktet på nvg-sild, sammenligning mellom årene 2015-2019.


 

Figur 3: Antallsindekser per årsklasse fra gytetoktet på nvg-sild 2019. 

 

Mest sild i området Haltenbanken-Sklinnabanken og sørvestlige deler av Vesterålsbanken

Silda sto under toktet veldig bra til for estimering med ekkolodd.

Den ble observert akustisk spredt over store deler av dekningsområdet hovedsakelig på 150-300 m dyp døgnet rundt sør for Vesterålen, mens i nordligere områder ble den også observert nærmere overflaten om natten.

De sterkeste registreringene ble funnet i området Haltenbanken og Sklinnabanken, samt på sørvestlige deler av Vesterålen (Figur 4).

Økende andel av 2013-årsklassen nordover og et lite gløtt av 2016 årsklassen lengst nord

Som i 2018 og i tidligere år ble silda mindre nordover (Figur 5), noe som all hovedsak skyldes at andelen av 2013-årsklassen økte. Helt nord i dekningsområdet, i havet vest av Fugløybanken var det 2016 årsklassen som dominerte.

Denne årsklassen stiller det det seg forventninger til at skal gi et større bidrag enn 2013 årsklassen, som i forhold til den siste virkelig store 2004 årsklassen er av medium størrelse.

Det er med andre ord lenge siden sist gang bestanden kom med en stor årsklasse, så det vil bli spennende å følge utviklingen av 2016 årsklassen fremover.

Årets økosystemtokt i Norskehavet i mai er den den neste muligheten får å sjekke styrken på denne årsklassen.

Den er forventet å trekke ut fra Barentshavet i vår, og styrken på årsklassene blir normal fanget bra opp av dette toktet når silda er blitt tre år gammel.

Figur 4: Relativ (%) fordeling av biomassindeksen på de ulike strata under gytetoktet på nvg-sild 2018.



 

Figur 5: Geografisk variasjon på sildas størrelse (snittvekt) under gytetoktet på nvg-sild 2019.