Publisert: 16.12.2019 Oppdatert: 06.08.2020
Det lekker fremdeles ut radioaktivt stoff fra vraket av «Komsomolets» 30 år etter at den sank sørvest for Bjørnøya.
Det er hovedfunnet som blir presentert i rapporten etter det unike toktet, der man filmet og tok prøver ved ubåtvraket med undervannsfarkosten «Ægir 6000».
Tretti år har gått siden det brøt ut brann i den sovjetiske atomubåten «Komsomolets».
Ubåtvraket sank sørvest av Bjørnøya i Norskehavet 7. april 1989.
42 mennesker mistet livet. Siden har ubåtvraket ligget der, på nær 1700 meters dyp.
Inne i ubåtvraket finnes en reaktor med en rekke radioaktive stoffer. I tillegg var ubåten utstyrt med to torpedoer, med stridshoder med plutonium.
Derfor har området rundt vraket blitt jevnlig overvåket. Hvert år siden 1990-tallet har norske forskere tatt prøver av sjøvann og sedimenter (slam) fra havbunnen.
I dag er vraket den eneste kjente kilden på havbunnen det er registrert radioaktive lekkasjer fra, i norske havområder.
Men fram til juli 2019 hadde ingen norske forskere sett vraket med egne øyne. De ferskeste bildene var fra en russisk ekspedisjon i 2007.
Forskerne har visst at de har tatt prøver i området ved ubåtvraket tidligere, men uten å ha sett ubåten, har de ikke kunnet vite nøyaktig hvor nært de har vært.
– Et tokt med ROV hadde vi derfor ønsket oss lenge, for å kunne se vraket på nært hold og fått tatt helt presise prøver, sier HI-forsker Hilde Elise Heldal, som var toktleder.
Dermed la forskningsfartøyet «G.O. Sars» ut fra Tromsø i juli, med kurs mot vraket i Norskehavet.
Om bord var forskere fra HI, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)/CERAD og russiske RPA «Typhoon».
Spente forskere samlet seg foran kameraene da «Ægir 6000» gikk ned sent på kvelden søndag 7. juli.
Det ble spontan jubel da «Ægir 6000» hadde kommet ned til riktig dybde, vinklet kameraet opp – og alle kunne se direkte på ubåtvraket.
Så var det rett i gang med arbeidet: ROV-en filmet ubåtvraket fra alle vinkler, så forskerne kunne få et inntrykk av tilstanden og mulige skader.
Med spesialutstyr som «armer» og «sprøyter» tok «Ægir 6000» også prøver som ble sendt opp på dekk. Små vekster på vraket ble plukket forsiktig, sjøvann og sedimenter fra havbunnen tatt opp.
Flere prøver tatt inni og rundt et ventilasjonsrør på ubåtvraket viste et nivå av radioaktivt cesium som er langt høyere enn det som normalt finnes i Norskehavet.
– Vi tok vannprøver inne i akkurat dette røret fordi russerne har dokumentert lekkasjer herfra både på 90-tallet og sist i 2007, sier HI-forskeren. – Det var derfor ikke overraskende at vi også fikk utslag her.
Det høyeste nivået av radioaktivt cesium som ble målt i en prøve var 800.000 ganger høyere enn normalen i Norskehavet.
– Det var helt klart et mye høyere nivå enn det vi vanligvis måler i havet, men nivåene vi fant, er ikke alarmerende, forklarer toktlederen.
– Vi tok også prøver noen meter over dette røret. Der fant vi ikke noe målbart nivå av radioaktivt cesium, slik vi gjorde i selve røret, sier forsker Justin Gwynn ved DSA.
Selv om toktrapporten nå oppsummerer arbeidet som ble gjort på selve toktet og analyseresultatene man fikk underveis, gjenstår det fortsatt mye arbeid på labben før forskerne har fullstendig oversikt.
Først etter den prosessen er ferdig, vil det kunne bli publisert en komplett oversikt over forurensningssituasjonen rundt «Komsomolets».
Men forskerne er klare på at funnene på toktet ikke gir grunn til stor uro.
– Det vi har funnet på toktet har sannsynligvis svært liten betydning for norsk fisk og sjømat. Nivåene i Norskehavet er generelt svært lave, og forurensningen fra «Komsomolets» fortynnes raskt, så dypt som vraket ligger, sier toktleder Hilde Elise Heldal.
HI har tidligere modellert hva som vil skje dersom alt radioaktivt cesium i vraket skulle lekke ut på en gang.
Konklusjonen var at det knapt vil merkes på fisk i Barentshavet. Det er lite fisk i selve området «Komsomolets» ligger i.
Både HI og DSA mener likevel det er avgjørende å fortsette overvåkingen av den eneste kjente kilden til radioaktiv forurensning i norske havområder.
– Det er nødvendig med god dokumentasjon av nivåene i både sjøvann, sedimenter (havbunn) og ikke minst fisk og sjømat. Derfor vil vi holde fram med å overvåke både «Komsomolets» spesielt og norske havområder generelt, avslutter toktleder Hilde Elise Heldal.
På toktet deltok HI, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)/CERAD, UiB og det russiske forskningsinstituttet Research and Production Association «Typhoon» (RPA «Typhoon»)
Hilde Elise Heldal m.fl.: Investigation of the marine environment around the nuclear submarine "Komsomolets" 6.-10. July 2019 (No. 9-2019)