Gå til hovedinnhold

Kystmodellen til HI blir brukt i Kina


IMG 3094

Kina står for over 60 prosent av verdens akvakulturproduksjon. Nå har de tatt i bruk kyststrømmodellen til Havforskningsinstituttet for å få bedre kontroll med produksjon og bærekraft.

– Modellen blir brukt i bukta Sanggou Bay og sokkelen ved øyene Zhangzi nord i Gulehavet. Dette er viktige områder i kinesisk produksjon av skjell og tare, forteller Øivind Strand som leder Havforskningsinstituttet sitt samarbeid med Kina.

I Norge blir strømmodellen, NorKyst800, blant annet brukt til beregne spredning av lakselus.

– Samarbeidet der de bruker modellen vår i et annet miljø og mot andre problemstillinger enn det vi gjør, gir oss verdifull kunnskap tilbake. Dermed kan vi gjøre modellen enda bedre også for norske forhold, sier Lars Asplin som leder samarbeidet på modellering.

Sanggou Bay med tusenvis av oppdriftsblåser som holder på plass utstyret for å dyrke skjell og tare.

Temperaturforskjell på 30 oC

– Dynamikken i Gulehavet er annerledes enn i Norge, men strømmodellen fikser dette miljøet også, forteller Asplin.

I dette området av Kina er strømmene mer dominert av tidevann og havet er mye grunnere enn det som er typisk i Norge. I tillegg er det stor temperaturforskjell.

– Siden Gulehavet ligger ganske langt sør vil sola ta godt om sommeren. Om vinteren gjør kalde vinder fra Sibir området kaldt. Dette gir utslag i en voldsom forskjell mellom det varmeste vannet om sommeren når det er ca. 30 oC og det kaldeste om vinteren som kan være så lavt som -1 oC, forteller Asplin.

Høyeste bunntemperatur på sokkelen i Gulehavet er godt over 20 varmegrader i august/september (venstre bilde = maksimumstemperatur på bunnen) mens det er minusgrader på sokkelen i nord i februar/mars (høyre bilde = minimumstemperatur på bunn). Posisjonene til bukta Sanggou Bay og Zhangsi øyene er markert.

Fokus på bærekraft

Både Norge og Kina er stormakter innen akvakultur. Norge med høyt teknologisk og forvaltningsmessig nivå for produksjon av laks, og Kina med lange tradisjoner og størst produksjon av tang, skjell og andre arter innen det som blir kalt lavtrofiske arter.

– Moderniseringen av kinesisk akvakultur og tilhørende kunnskapsbygging utvikler seg i stort tempo, og vårt forskningssamarbeid har fokus på bærekraftig produksjon, forteller Øivind Strand som leder samarbeidet med Kina.

Langvarig samarbeid

Havforskningsinstituttet sin samarbeidspartner i Kina er Yellow Sea Fisheries Research Institute i Qingdao.

– Samarbeidet går tilbake til starten av 1980-tallet. Det startet med forskningsfartøyet Bei Dou og et opplæringsprogram i Bergen i regi av HI og UiB. Etter hvert har fokus endret seg, og nå er det forskning på akvakultur som har fokus, forteller Strand.

Tidligere i høst ble det arrangert et arbeidsmøte i lokalene til havbruksselskapet Zoneco i Dalian. Zoneco er et av de største selskapene i sitt slag i Kina (og i verden) og er en samarbeidspartner i våre prosjekter da de tilrettelegger innsamling av data og eier en del problemstillinger vi er interessert i.

Øivind Strand diskuterer detaljer i en presentasjon med professor Jianguang Fang fra Yellow Sea Fisheries Research Institute (YSFRI). Stipendiatene Lin Fan (Universitetet i Bergen/YSFRI) og Nan Xueliang (fra Tianjin University) følger nøye med.