Ny rapport fra Antarktis-toktet

På jakt etter superkrillen

Fuglene som flyr langs fartøyet lener seg på vinden før de stuper ned mot havoverflaten. Hvaler som svømmer frem og tilbake langs fartøyet. Delfiner som hopper langs baugen på båten. Pingviner svømmende mot et isflak i nærheten. I løpet av noen timer på havet kan man få med seg mye av det ville dyrelivet i Antarktis. Likevel er det ikke dette som er hovedfokuset for forskerne om bord på Kronprins Haakon. Det er dyret som alle disse lever av. Det er krillen. 

Nøkkelart for næring

Antarktisk krill har det vitenskapelige navnet «Euphasia superba», eller «superkrill», og er større enn krillartene vi finner nord i Altanterhavet.
Antarktisk krill er hovedgrunnen til at «Kronprins Haakon» befinner seg på tokt i Antarktis. Denne skapningen er viktig for det antarktiske økosystemet i Sørishavet. 
Selv om krillen ikke blir så mye større enn seks cm, er den den viktigste næringen for blant annet pingviner, hvaler, fisk og fugler. Det den måtte mangle i størrelse, tar den igjen i mengde.

Områdene som forskerne skal dekke i Sørishavet er store, og på kun et par uker skal det foregå store økosystemstudier. Havvannet som krillen lever i, hva den spiser, hvem som spiser den og hvor lenge den kan leve, er noen av tingene forskerne skal kartlegge. 

Oppdatert kurskart per 23. januar. (Kart: Kjell Bakkeplass / Havforskningsinstituttet)

Aldersbestemmelse av krill 

Noe av det forskerne skal finne ut av under toktet i Sørishavet, er hvor lang levetid krillen har. Krillen skifte skallet sitt ofte. Om sommeren er det hver tiende dag, og om vinteren krymper den og blir mindre og mindre. På grunn av dette er det vanskelig å aldersbestemme krillen. Toktleder Bjørn Krafft er en av forskerne ved Havforskningsinstituttet som jobber med å finne ut hvordan man kan aldersbestemme krill.  

– Vi prøver å finne strukturer i krillen som kan være vekstsoner. For å bevise dette må vi merke krillen, og se om det blir tilvekst etter hvert, altså om det kommer et lag utenpå. Vi markerer krillen med Calsine, som er et fargestoff man kan se under UV-lys, sier han. 

Bjørn forteller at når man skal aldersbestemme andre dyr, så bruker man gjerne en tann eller beinstruktur, og leser av vekstsoner. Dette er vanskelig på krill, fordi den skifter skallet hele tiden. Når man leser av vekstsonene, kan det sammenlignes med samme måte som man gjør ved trær, nemlig leser av årringene. 

– Vi vil validere denne metoden slik at vi kan aldersbestemme krillen. Det er viktig av flere grunner, men det viktigste er nok slik at vi kan beregne produksjon og forvaltning. Vi må vite hvor mange avkom krillen får, og hvor lenge hver krill lever, slik at vi kan få en mer nøyaktig bestand, sier toktlederen. 

Eksperimentene som Bjørn og andre forskere gjør med krillen, er viktig for at vi skal forstå den og økosystemet bedre. Kunnskapen som toktet og forskerne gir vil være viktig for fremtidig arbeid i Antarktis og Sørishavet. Og jo mer man vet om det lille krepsdyret og hvordan det lever, jo bedre kan vi forvalte områdene i Sørishavet. 
 

Her er "Kronprins Haakon" akkurat nå: