Økt press kan gi færre bunndyr i Barentshavet

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Ecology Progress Series (MEPS) viser Havforskningsinstituttet at det for tiden pågår tre viktige endringer på bunnen av Barentshavet. Det fører til økt press på bunndyrene som tradisjonelt har holdt til der.

Temperaturøkning er den ene belastningen, den andre er snøkrabbeinvasjonen fra øst og den tredje er endringer i fisket. Når isen er borte, kan fartøyene som fisker med bunntrål komme lenger nord enn tidligere. Det rammer bunndyr i områder som tidligere har vært uinteressante for fiskerne. 

Ubehagelig temperaturøkning 

– Bunndyrene i Barentshavet har tilpassa seg temperaturene i området de lever. Artene i sørvest er vant til et atlantisk klima hvor vannet er varmere enn i den nordøstlige delen av Barentshavet, forteller Jørgensen og fortsetter:

– Langt mot nord finner vi arktiske arter som lever godt i temperaturer rundt null grader. Noen arter har klart seg bra fordi de tåler ganske store temperatursvingninger. For arktiske arter som ønsker stabile temperaturer, er temperaturøkningen ubehagelig. Arter som er bunnfaste kan ikke svømme unna vann som er for varmt. Derfor flytter de seg gradvis mot nordøst der det er kjøligere, og det har vært registrert at noen arter har flyttet seg med inntil 70 kilometer per tiår. 

Snøkrabba forsyner seg godt

 I 1996 ble det for første gang observert snøkrabbe i Barentshavet. Nå har den spredt seg fra området ved Karaporten i sørøst og mot nordvest.

– Undersøkelser i den russiske sonen viser at snøkrabba beiter hardt på ulike bunndyr som børstemark, reker, krabber, små krepsdyr, muslinger, slangestjerner, snegler og kråkeboller, og at den samlede biomassen av bunndyr på havbunnen har gått ned i områder med mye snøkrabbe. Dette stemmer godt overens med funn i andre områder hvor det har vært krabbeinvasjoner, forteller Jørgensen.

^{Mengden snøkrabbe har økt kraftig i Barentshavet i løpet av de siste årene. Fargene markerer antall individer per nautisk mil med tråltrekk. (Illustrasjon: Reibo / Havforskningsinstituttet)}

Nye områder skades av tråling

Torsken er blant fiskeartene som har spredt seg nordover i Barentshavet i takt med klimaoppvarmingen, spesielt nord og øst for Svalbard. Dette er områder hvor det står tett i tett med høyreiste bunndyr som har lange «greiner» eller «fangarmer» for å samle opp næring som kommer med havstrømmene. Slike arter blir lett tatt som bifangst med trål.

– I dag tråles det i områder som har stått urørt i minst 10 år, eller som har vært urørte fram til nå. Dette går ut over her disse store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret. En trålpose full av bunndyr er ikke godt for hverken fiskerne eller for livet på havbunnen, og det kan ta flere tiår før et slikt gammelt bunndyrssamfunn vokser til igjen, forklarer Jørgensen.

^{Endringer i samlet trålfiske for to ulike seksårsperioder etter tusenårsskiftet. (Illustrasjon: Reibo / Havforskningsinstituttet / Fiskeridirektoratet)}   

Kan skje samtidig

I dag påvirker de tre belastningene ulike områder. Temperaturøkningen merkes i mesteparten av Barentshavet, mens fisket ekspanderer nordover og foregår i områder øst og nord for Svalbard der det tidligere var ingen eller lite tråling. Belastningen fra snøkrabba er per i dag målbar i den russiske sonen, og det kan også bli endringer i Smutthullet og i fiskevernsonen ved Svalbard.

– Vi kan få en situasjon med økt trålfiske og snøkrabbeinvasjon i ett og samme område, spesielt øst og nord for Svalbard. Sammen med økte temperaturer blir slike områder enda mer sårbare overfor nye belastninger, fordi temperaturøkning, tråling og beiting skjer samtidig og på samme sted. Derfor kan kombinasjon av økt temperatur, tråling i nye områder og mer snøkrabbe føre til rask og merkbar reduksjon av artsmangfoldet på havbunnen i Barentshavet. Da er det viktig at forskerne følger med på utviklingen framover, og at myndighetene bruker forskernes funn på en måte som sikrer god forvaltning av de viktige bunndyrene i Barentshavet, avslutter Jørgensen.