"Kronprins Haakon" setter kursen mot Antarktis

Det splitter nye, polare forskningsfartøyet skal nå legge bak seg enorme avstander. Faktisk er det knapt mulig for et skip å komme lenger bort fra hjemmehavna Tromsø. Det er tid for en ny, norsk antarktisekspedisjon.

Forskerne skal gjøre undersøkelser i hele økosystemet, med krillen i hovedrollen. Anført av Havforskningsinstituttet skal opptil syv fartøy, både forskningsfartøy og fiskefartøy, skaffe data om ressursene som finnes i de rike havområdene.

– Krillkunnskap er norsk ansvar

– Norge er i dag den største krillfiskerinasjonen i Sørishavet og har dermed også et ansvar for å bidra med forskning og overvåking til forvaltningsorganisasjonen CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), forteller toktleder Bjørn Krafft.

Målet med det internasjonale CCAMLR-toktet er å kartlegge krillen geografisk og skaffe kunnskap til en oppdatert bestandsberegning i det som heter område 48. Det er i hovedsak der krillfiskeriet foregår.

Den 10. januar mønstret forskerne på i Punta Arenas, og «Kronprins Haakon» forlot Chile med baugen mot den sørvest-atlantiske delen av Sørishavet. I dette enorme havområdet ligger Den antarktiske halvøy, Sør-Georgia, Sør-Shetlandsøyene og Sør-Orknøyene.

Skal finne ut hvor mye av maten sel og pingviner trenger

Over 4600 nautiske mil og ca. 70 prøvestasjoner skal forskerne på «Kronprins Haakon» registrere og fiske krill. De samme stasjonene ble målt på forrige storskala antarktisekspedisjon i år 2000. I tillegg skal forskerne satellittmerke sel og pingviner på Deception Island og to andre øyer. Dette gir et bilde av hvor viktig krillen er for rovdyrene i økosystemet, og hvilke områder de beiter i.

Denne kunnskapen vil bli brukt til å beregne hvor og hvor mye det er forsvarlig å fiske uten at det påvirker økosystemet negativt.

Bruker de enorme reiseavstandene fornuftig

Overfartene mellom Norge og Chile vil også bli brukt til egne forskningstokt. Under reisen over Atlanteren skal «Kronprins Haakon» samle data om havbunn, strømforhold og planteplankton, grunnlaget for alt liv i havet. I tillegg skal forskerne mengdemåle alle organismer ned til 750 meters dyp med ekkolodd. De mesopelagiske artene som lever der, er en lite utnyttet ressurs i dag.

I slutten av mai venter vi skipet hjem igjen til Norge.

Kurslinjene til fartøyene som deltar i toktet – "Kronprins Haakon" er rød. Fartøyene representerer Norge, Association of Responsible Krill harvesting companies (ARK), Storbritannia, Ukraina, Korea og Kina.

Her er "Kronprins Haakon" akkurat nå: