Publisert: 08.01.2019
Nå er denne problemstillingen dokumentert og diskutert i en vitenskapelig artikkel for første gang. På forfatterlisten står forskere ved Havforskningsinstituttet.
Selve forsøket ble til nærmest ved en tilfeldighet.
– I forbindelse med et annet forsøk observerte vi mye fisk som ikke skulle vært i oppdrettsmerden. Siden vi har sett dette gjentatte ganger, bestemte vi oss for å undersøke hvor utbredt problemet er, forteller Per Gunnar Fjelldal. Han er forsker ved Havforskningsinstituttet og har ledet arbeidet.
Forskerne gikk rett på sak og undersøkte innholdet i flere små forsøksmerder ved forskningsstasjonen i Matre. De skulle inneholde bare laks. Etter at forskerne var ferdige med gjennomgangen, viste det seg at det også var andre arter i merdene.
– Vi fant åtte «nye» arter: ål, sjøørret, torsk, hyse, sei, lyr, lysing og hvitting. Alle, med unntak av ålen, har trolig kommet inn som yngel og deretter vokst så mye at de ikke kom seg ut igjen, forteller Fjelldal.
I det mest ekstreme tilfellet fant forskerne flere hundre fisk av feil art:
– I en liten forsøksmerd med 311 laks registrerte vi 542 hvitting, 77 hyse og fem torsk. I en litt større forsøksmerd med 1695 oppdrettslaks fant vi 1196 hyse, 1115 hvitting, 46 torsk, 23 sei, 15 lyr, fem sjøørreter og to lysinger, sier Fjelldal.
Selv om dette høres mye ut, er det fremdeles usikkert hvor stort dette problemet er.
– Oppdretterne registrerer bare hva som skjer med fisken som skal være i merden, disse «innflytterne» er det ingen som har kontroll på når det gjelder antall og hva som skjer med de, sier Fjelldal.
Selv om oppdrettsmerden tilsynelatende er et trygt sted, er ikke yngelen som kommer inn sikret et langt liv.
– Laks er en rovfisk som spiser mindre fisk, men vi vet ikke om yngelen som kommer på «besøk» blir spist, forteller Fjelldal.
Men noen av de uheldige fiskene har nok også litt flaks slik at de slipper ut igjen.
– De er jo mindre enn oppdrettsfisken slik at de har mulighet til å «rømme» når det utføres arbeidsoppgaver som for eksempel skifte av not i merdene, avslutter Per Gunnar Fjelldal.