Hver sommer bader du med verdens sterkeste dyr

Se for deg at du står ved enden av en fotballbane som er ca. 100 meter lang. Brann Stadion for eksempel, eller Ullevaal.

Foran deg ligger ikke bare én, men tre stadioner etter hverandre. Forestill deg så den farten du må ha for å hoppe forbi alle tre i løpet av ett eneste sekund. Det er den relative farten en copepode har, når den hopper for å slippe unna fisk og andre som jakter på den i havet.

Havets insekt

Copepode, et 2 millimeter stort dyreplankton, er kjent for å være flink til å hoppe. På norsk kalles de gjerne hoppekreps, et passende navn på en liten krabat som i fluktresponsen kan hoppe med en fart tilsvarende flere hundre kroppslengder pr. sekund. Sånn sett er det nesten utrolig å tenke på at fisken faktisk klarer å fange hoppekreps.

Men siden hoppekrepsen ikke er større enn et par millimeter, slipper den ikke så lett unna likevel. Da er det godt det finnes mange av dem i havet. De kalles gjerne havets insekter, og er anslått å være de mest tallrike flercellede organismene i verden. Det betyr at det finnes flere hoppekreps enn alle andre insekt- og dyrearter, til og med flere enn de fleste typer planter som lever på kloden.

Hvis vi antar at én hoppekreps i snitt veier 0,0036 milligram, tilsvarer den totale vekten av hoppekreps i havet 150 ganger den totale vekten av antall mennesker som lever på jordkloden.

All fisk spiser dem

Mengden av hoppekreps bidrar til å kvalifisere dem til tittelen som et av våre viktigste dyr, sammen med en annen vesentlig faktor: fett. Hoppekreps er nemlig fulle av fett. Halvparten av kroppsvekten til disse dyrene består av fett, og hos enkelte arter i Arktis, er det mer. De lever av å beite på planteplankton og omdanner på den måten energi fra plantene til fett som andre dyr kan nyttiggjøre seg av.

All fisk som lever i havet, spiser hoppekreps i løpet av livet. Torsken spiser hoppekreps når den selv er liten, mens silda beiter på hoppekreps gjennom hele livet. Det samme gjør mange typer sjøfugl. Alkekongen på Svalbard lever i all hovedsak av hoppekreps, og i Antarktis bor det stormsvaler som søker over tusenvis av kilometer i jakten på disse små dyrene. Stormsvalen lukter seg til hvor maten er (fra luften!) ved hjelp av et kjemisk stoff som frigis når hoppekreps og andre dyreplankton spiser på planteplanktonet i havet. Til og med bardehvalene, verdens største pattedyr, har millimeterstore hoppekreps som en vesentlig del av sin diett.

Nøkkelrolle i økosystemet

Fordi hoppekrepsen lager fett som veldig mange andre arter er avhengige av, sier vi at den spiller en nøkkelrolle i økosystemet. For hoppekrepsen selv er fettet en matpakke som den lever av gjennom vinteren når det er lite mat å finne. Da vandrer store mengder hoppekreps ned i dypet av våre farvann, helt ned til 1000 meters dyp. Der ligger de og hviler seg i en dvalelignende tilstand frem til neste vår. I dypet er det mørkt, og de har større muligheter for å unngå å bli spist av fisk og andre som jakter på dem.

Etter vinteren, når våroppblomstringen starter, kommer de opp til overflaten igjen. Hvordan en hoppekreps etter flere måneder i dypet vet at det er i ferd med å bli vår, og at den bør begynne på vandringen opp mot overflaten, er fremdeles et mysterium. Men da farges Norskekysten ikke bare grønn av alt planteplanktonet som vokser, men også rød av hoppekrepsen raudåte (Calanus finmarchicus) som har kommet opp for å spise og lage nytt fett. Rødfargen kan være så sterk at den ses på satellittbilder fra verdensrommet!

Er klimaindikatorer

Nå som havet er i endring og blir stadig varmere, har hoppekreps en annen viktig funksjon for oss forskere: de er klimaindikatorer som kan gi oss en pekepinn på hvordan livet i havet påvirkes av endringene som skjer. Studier viser blant annet at hoppekreps blir mindre når temperaturene øker. Og siden kroppsstørrelsen henger sammen med fettinnholdet, kan dette få store ringvirkninger utover i økosystemet. Kanskje vil fisken som lever på «cheeseburgere» i dag, måtte nøye seg med kavring med smør i fremtiden?

Konsekvensene kan bli alvorlige, ikke bare for fisken, men også for oss mennesker som er avhengige av fisk både som mat og som inntektskilde. Dette er noe av det vi forsker på i Arven etter Nansen, et forskningsprosjekt rettet mot Barentshavet, et av våre nordligste og mest produktive havområder. Her øker temperaturene raskere enn de fleste andre steder på jorden, og isen er i ferd med å forsvinne for all fremtid.

En ekstrem motor

I mellomtiden kan du tenke på dette neste gang du hopper i havet for å bade: Å svømme i vann for en liten hoppekreps er for oss som å svømme i seig sirup. Muskelkraften som kreves for å hoppe så langt som hoppekrepsen gjør, i et medium så tungt som havet er, når du selv er bare noen millimeter stor, er enorm.

Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr eller menneskeskapte motorer. Så om du skal bade i sommer, må du være klar over at du svømmer med hundrevis av verdens sterkeste dyr.