Publisert: 12.07.2019 Oppdatert: 05.05.2020
Helt systematisk har de senket utstyr ned på dypt vann for å lære mer. Når håvene kommer opp, inneholder de dyreplankton, fiskeegg og larver. Trålen bringer med seg større organismer som blekkspruter og fisk.
– Dette er fantastisk spennende! Det er så utrolig mye forskjellig å se. Det er så mange ulike arter at vi er rett og slett overveldet, sier Knut Korsbrekke.
De arbeider med å artsbestemme både plankton og fisk og oppdager stadig nye merkelige skapninger de ikke finner navnet på. Disse tas med hjem til Norge for detaljerte undersøkelser.
– Kanskje vi ikke finner navnet fordi det er ny art for vitenskapen?
Noen av de merkelige skapningene er det lettere å identifisere. En av dem er månefisken.
– Vår voksne månefisk på 20 kg var av beskjeden størrelse når vi vet at disse kan bli kjempedige, sier Korsbrekke.
Den største som har vært registrert var over tre meter lang og veide to tonn.
– Fisken er av en art som er vanligst i tropene, og det vitenskapelige (latinske) navnet er Masturus lanceolatus. Som navnet forteller har den en liten hale som ser ut som spissen på en lanse, og det gjør arten lett gjenkjennelig. For de av dere som nå gnager på neglene i engstelse over skjebnen til denne flotte fisken, kan vi informere om at den etter en rask veiing ble sluppet ut igjen, forteller HI-forskeren.
På et lite område langt vest for den afrikanske kysten fant de både voksen månefisk, yngel av månefisk og larver av månefisk.
– Vi fikk nok en liten månefisk – en utrolig skapning om lag 2 cm lang, forteller Knut Korsbrekke.
I planktontrålen fikk de også tre larver av Masturus lanceolatus – samme art som den voksne månefisken med lanselignende hale.
– Disse var nokså nyklekte og hadde en lengde på 1,2 mm, sier forskeren.