Publisert: 03.06.2019
De siste to ukene har vi fulgt en skadelig oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri. Så langt har den tatt livet av om lag 7,5 millioner oppdrettslaks i Troms og Nordland.
Chrysochromulina er bokstavelig talt mikroskopisk. Selve algen er under ti mikrometer lang – det er på størrelse med en vanndråpe i tykk skodde. Men se for deg at skodden er dødelig.
Mikroalger er i all hovedsak ufarlige for annet marint liv og er helt nødvendige i næringskjeden. De er havets gress og danner grunnlaget i de marine næringskjedene.
Dette er ikke første gang Chrysochromulina er knyttet til laksedød. En større oppblomstring fant sted i mai og juni 1991, samt en mindre oppblomstring i mai 2008.
I områdene som nå har fiskedød, er det ikke stor nok oppdrettsintensitet til å kunne utløse en slik algeoppblomstring som vi ser nå.
Samtidig kan det ikke utelukkes at utslipp av næringssalter fra anleggene kan forlenge oppblomstringen.
Det er mange uheldige faktorer som må stemme for at det skal bli en skadelig algeoppblomstring.
De skadelige algene må selvsagt være til stede i utgangspunktet. I tillegg må miljøforholdene passe bedre til de skadelige enn til de «snille» algene. Først da kan de skadelige algene vinne konkurransen om maten; altså næringssaltene.
Vær og vind er også viktig. For algene må få nok ro og sollys til å blomstre. Beiting fra dyreplankton spiller også inn.
I norske kystområder bidrar tilførsel av ferskvann til at vannsøylen holder seg rolig. Sol og lite vind og strøm hjelper til med dette. Det er ypperlige for Chrysochromulina.
Om våren er den naturlige næringstilgangen stor i norske farvann. Effekten av menneskeskapte næringssaltutslipp vil avhenge av hvor utslippet skjer. I grunne områder med redusert utskiftning av vannet, vil næringssaltene bidra med mer mat enn i områder med mye strøm som for eksempel åpne kystområder. Her spres næringssaltene langt bedre.
Det ser ut til at det er første del av en oppblomstring med en skadelig alge som er mest giftig. I andre oppblomstringer har vi sett at effekten av algen på fisk ikke er like kraftig i «halen» på oppblomstringen, det må rett og slett høyere mengde alger til for å gi dødelighet.
Havforskningsinstituttet følger situasjonen nøye ved å samle informasjon fra de berørte områdene som vi setter sammen med satellittbilder og modeller for vær- og vannstrømmer. Utover dette er det lite å gjøre annet enn å håpe på at algene «spiser opp all maten sin» eller at et værskifte kan komme til unnsetning. Vi jobber videre med årsakssammenhengene.