Økosystemtoktet i Norskehavet er ferdig: Så like mye sild som i 2018

Økosystemtoktet i Norskehavet gjennomføres av Norge, EU (Danmark), Færøyene og Island, og gir blant annet bestandsindeks på norsk vårgytende sild (nvg-sild). Fire fartøy brukte store deler av mai til toktet.

Bestandsindeksen bygger på antall sild per aldersgruppe, og er med på å danne grunnlaget for neste års kvoteråd. Det kommer til høsten.

Stabilt siden 2012

Dataene fra vårens tokt ble sammenstilt på et internasjonalt toktmøte i Reykjavik mellom 18. og 20. juni. Årets bestandsindeks er på samme nivå som fjorårets indeks. Den har vært relativt stabil siden 2012, men med svingninger mellom år.

Under økosystemtoktet er silda på beitevandring. Den fordeler seg som oftest sentralt i Norskehavet, og sørvestover mot Færøyene og Island i mai. Rekrutterende årsklasser som er på vei ut av oppvekstområdet i Barentshavet, blir normalt sett observert i nordøstlige områder i Norskehavet.

Unders årets tokt var det tydelig at 2013-årsklassen, som har vært den bærende årsklassen de siste årene, fremdeles dominerte. Men i nordøstlige områder var 2016-årsklassen mest tallrik, og totalt sett den nest største årsklassen i antall. Deler av den tre år gamle 2016-årsklassen vil nok fortsatt befinne seg i Barentshavet, og dermed er det først på neste års tokt at vi vil få en mer fullstendig dekning og vurdering av denne årsklassen.

Toktet dekker også det sørlige Barentshavet for beregning av mengdeindekser på 1-2 år gammel sild. Årets dekning i Barentshavet er imidlertid forsinket og resultatene vil ikke bli klare før i august.

Har også studert plankton og kolmule

I tillegg til sild fokuserer toktet på plankton og kolmule. Resultatene for plankton viser en liten oppgang sammenlignet med i fjor. For kolmule var 2018-årsklassen den dominerende under årets tokt. Årsklassen var likevel under halvparten av hva den sterke 2014-årsklassen ble målt til på samme alder.

Les hele toktrapporten

Rapport økosystemtokt Norskehavet 2019