Ny målemetode for mikroplast i havet

På kanten av vasken i et laboratorium på Havforskningsinstituttet ligger en halv tube tannkrem. I noen små glass ved siden av er noen små plastkuler i ulik størrelse som er hentet ut av denne tannkremtuben. Forsker Scott Gallager fra Woods Hole Oceanographic Institution (WHOIS) stikker det ene glasset inn i en liten, håndholdt analysemaskin. Kort tid etter kan han si hvilken type plast som er blitt tilsatt tannkremen, muligens for å kunne hevde at denne tannkremprodusenten gjør tennene hvitere enn andre produsenter.

Isoporhvite tenner?

Inne i analysemaskinen skytes et laserlys mot plastkulene i prøveglasset. Spekteret på det reflekterte lyset er unikt for hvert stoff, det være seg plast eller annet. Profilen til disse refleksjonene er kjent for mange stoffer og allerede lagt inn i analysemaskinen i en database. Dermed er plasttypen som er tilsatt i tannpasta i USA identifisert på kun kort tid. 

– Dette er isopor, konstaterer Gallager.

– Tonnevis av slike tilsetningsstoffer år i havner i havet hvert eneste år. Det er dumt at vi ikke klarer å stoppe slikt, sier den amerikanske forskeren. 

Han er midt i en workshop om mikroplast som arrangeres i forbildelse med denne ukes Ocean Outlook-konferanse. Tannpastaen han bruker til demonstraskjonsformål skal ikke lenger være lov å produsere i USA, med det som ble laget før stoppen kan fortsatt selges. 

Fra smått til ganske stort

– Disse maskinene er veldig populære hos amerikanske politimyndigheter, for de gir dem en rask og pålitelig måte å identifisere ukjente stoffer som narkotika, sier Gallager og legger til at det håndholdte analyseapparatet koster 100.000 kroner «over there». 

Men han er mer opptatt av å bruke teknologien til identifisering av mikroplast i havet. 

Forskeren jobber nå med å oppskalere teknologien til å analysere plast i kontinuerlig vannstrøm – som for eksempel vannstrømmen som allerede tas inn i forskningsfartøy og analyseres i dag.

Fra gårsdagens gruppediskusjoner i Aulaen til Universitetet i Bergen. (Foto: Kjartan Mæstad/HI)

– Det er ikke så veldig vanskelig. Alt du trenger er en bedre laser, et bedre apparat for å lese refleksjonen, eller begge deler, sier han. 

Men det er ikke «bare å» i dette tilfellet heller. Gallager har allerede vært ute på forskningsfartøy og testet en prototyp – med oppløftende resultater. Nå er han godt i gang med å kommersialisere innovasjonen og venter å være et godt stykke nærmere mål om et års tid. 

Nye teknologier for mer data

Det er nettopp slike nye teknologier som kan hjelpe til med å samle inn mer data om livet i havet og miljøet som er tema i årets Ocean Outlook-konferanse som arrangeres i Bergen denne uken. 

Havforskningsdirektør Sissel Rogne ønsker velkommen til årets Ocean Outlook. (Foto: Kjartan Mæstad/HI)

Konferansen arrangeres vekselsvis i USA og i Bergen. Knapt 140 har meldt sin interesse for årets samling, og det har vært ulike møter og workshop bortimot hele uken. I går samlet deltakerne seg i Aula ved Universitetet i Bergen til felles foredrag og gruppediskusjoner. 

På avslutningsdagen i dag skal de diskutere videre innenfor fire ulike tema: havobservasjoner og -modeller, DNA-baserte analysemetoder, mesopelagiske økosystemer og mikroplast.