Publisert: 13.05.2019
Dette er begynnelsen på et arbeid for å utvikle en miljøindikator for sjøørret som kan brukes inn mot «Trafikklyssystemet» og handlingsregelen for vekst i oppdrettsnæringen.
Sjøørret anses å være særlig sårbar for lakselus. Den oppholder seg nær kysten under hele sjøoppholdet og kan overvintre i fjordområdene, ofte i samme områder som oppdrettsanleggene er lokalisert. Sjøørret som utsettes for mye lus kan imidlertid redusere de negative effektene ved å oppsøke ferskvann for avlusing (prematur tilbakevandring). Redusert oppholdstid i sjøen vil imidlertid gå på bekostning av næringsopptaket og derfor påvirke tilvekst og reproduksjon. I tillegg kan høyt påslag av lakselus være dødelig for sjøørreten. Det er derfor ikke mulig å bruke samme modell for risiko for lakselusindusert dødelighet på laks og sjøørret.
En modell som tar utgangspunkt i smittepress og risiko for dødelighet vil være komplisert fordi sjøørretens atferd og livshistorie påvirkes av mange ulike forhold i miljøet. Foreløpig har vi for lite kunnskap til å implementere en slik risikomodell i trafikklyssystemet. For eksempel kan sjøørreten bli mer ferskvannsstasjonær hvis forholdene i sjøen forringes. For å utvikle en slik modell er det viktig å øke overvåkingen i flere produksjonsområder. Det trengs også mer kunnskap om ørretens livshistorie, bestandsstatus, vandringsatferd og vandringsruter, produksjonspotensialet i de ulike vassdragene, samt mer generell kunnskap om bestandseffekter av lakselus på sjøørret. Som en tilnærming til «Trafikklyssystemet» foreslår ekspertgruppa å bruke smittepress av lakselus til å vurdere når sjøørret ikke lenger kan oppholde seg i et sjøområde på grunn av lakseluspåslag. Dette fordi det påvirker sjøørreten negativt når den helt eller delvis må forlate det marine miljø på grunn av lakselusa, og omtales av ekspertgruppa som «tap av marint leveområde».
Ekspertgruppen har bestått av: