Fikk torsk som gyter ved Jan Mayen

«Geir II» driver kartleggingsfiske med line for å skaffe mer kunnskap om torsken ved Jan Mayen.

– Det er ikke dokumentert torskegyting ved Jan Mayen tidligere, sier Bogstad. Han er Havforskningsinstituttets bestandsansvarlige for nordøstarktisk torsk og leder dermed den forskningsmessige delen av kartleggingsfisket.

Store torskebestander i nærliggende områder (ved Island og i Barentshavet) og varmere havklima kan være noen forklaringer på at det nå er torskegyting ved Jan Mayen. Torskeegg gytt ved Jan Mayen vil mest trolig drive vestover mot Grønland.

«Geir II» bruker line under kartleggingsfisket. (Foto: Audun Hjertager / Havforskningsinstituttet).

Tar prøver

I fjor sommer og høst fikk linefartøyet «Loran» omtrent 450 tonn torsk ved Jan Mayen, noe som vakte stor interesse i fiskerinæringa. Derfor bestemte Nærings- og fiskeridepartementet at det skal gjennomføres kartleggingsfiske ved Jan Mayen i år og satte av en samla kvote på 800 tonn til dette. Åtte fartøy meldte sin interesse, og blant disse ble linefartøyene «Geir II» og «Nesbakk» trukket ut til å gjennomføre fisket. Disse fartøyene skal i 2019 gå to turer hver for å kartlegge hvordan forekomsten av torsk ved Jan Mayen varierer gjennom året, og «Geir II» er nå ute på den første av disse turene.

– Vi har en marinbiolog om bord, Audun Hjertager, som tar prøver som vi skal analysere når han returnerer til Havforskningsinstituttet. Da har han med seg øresteiner som vi kan bruke til å lese alder og hvilken torskebestand disse fiskene kommer fra. I tillegg tar han vevsprøver som kan brukes til å analysere arvestoffet til fisken. På den måten får vi best mulig datagrunnlag når vi skal fastslå hvor torsken ved Jan Mayen kommer fra, sier Bogstad.

Det blir også tatt mageprøver for å kartlegge dietten til torsken i dette området. Til høsten er det også planlagt å merke torsk.

– Nesten all torsken som ble fisket var mellom 70 og 100 cm lang, og det var lite bifangst av andre arter. Det aller meste av den er tatt på sørsida av øya, og i enkelte områder var fangstratene på nivå med det man kjenner til fra kommersielt fiske i andre områder. Da toktet startet i slutten av april var det mye gytende torsk i fangstene, mens nå er mesteparten av torsken utgytt, forteller Bogstad.

Kartet viser stasjonene hvor «Geir II» har fiska etter torsk.

Fra Barentshavet og Island

I fjor leverte «Loran» prøver fra 86 «Jan Mayen-torsker» til Havforskningsinstituttet. Ved hjelp av øresteinene kunne Havforskningas eksperter lese seg fram til at 79 av dem var eldre enn ni år. I tillegg viste DNA-analysene at bortimot 60 prosent av disse fiskene var nordøstarktisk torsk (barentshavtorsk), at mer enn 30 prosent var islandstorsk og at sju prosent var norsk kysttorsk.

– Det er ganske sannsynlig at havstrømmene frakter med seg torskelarver og -yngel fra Norskekysten og vestover, og at denne torsken kan vokse opp i Jan Mayen-området, sier Bogstad.

Mange tidligere observasjoner

Det er langt fra første gang det observeres torsk ved Jan Mayen, selv om gyting ikke er kjent fra tidligere. Bogstad har gått gjennom ulike forskningsrapporter og fangststatistikker for å skaffe bakgrunnsinformasjon om torsken ved Jan Mayen.

– De første opplysningene om torsk ved Jan Mayen stammer fra 1929 og kommer fra ansatte i Statens havnevesen som skulle undersøke muligheten for å bygge havn på Jan Mayen. Tidlig på 1930-tallet ble det gjennomført fiskeriundersøkelser for å finne ut hvor mye torsk det var ved Jan Mayen. Fangstene varierte sterkt, og det ble aldri satt i gang noe omfattende fiske i dette området. Seinere har det også dukket opp torsk i forbindelse med rekeundersøkelser ved Jan Mayen, og det har kommet rapporter om innblanding av torsk under rekefiske på 1980-tallet, avslutter Bogstad.

Derimot ble det bare funnet minimale forekomster av torsk i området under et forskningstokt i 2011.