Lyttebøyer skal registrere torskens vandring

Lyttebøyene og merkene er første skritt i forskningsprosjektet som skal kartlegge om lakseoppdrett påvirker torskestammer – og hvordan slik påvirkning eventuelt skjer.

– Gjennom lyttebøyene og de akustiske merkene får vi informasjon om torskens adferd og hvordan den bruker området, sier havforsker og prosjektleder Pål Arne Bjørn.

Marinbiologene Agnes Marie Mohn og Runar Kjær klargjør blåser til lyttbøyene som er plassert i Frakkfjord og Kjerringfjord. (Foto: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet)

Sammen med ekkolodd

I tillegg til å samle inn data om torskens bevegelser i Frakkfjorden via lyttebøyer og akustiske merker, skal forskerne også undersøke utbredelsen av torsk i området i gytesesongen med ekkolodd.

– Prosjektet skal gå over fem år. Frakkfjorden er spesielt viktig for oss, fordi det finnes planer om å etablere et lakseoppdrettsanlegg der. Dermed kan vi få undersøkt torskens adferd både før og etter etablering. Det vil gi oss unike data, sier Bjørn.

Plassering av lyttebøyer i Frakkfjorden og Kjerringfjorden. I Frakkfjorden er det planer om å etablere et oppdrettsanlegg, mens det ikke foreligger planer om å starte oppdrett i Kjerringfjorden. Dermed kan fjordene sammenlignes.

GPS under vann

– Systemet fungerer som et slags GPS-system under vann og krever ganske mange loggere (bøyer) på botnen fordi merkene har kort rekkevidde, forklarer Bjørn.

Torsken som merkes får det akustiske merket operert inn i bukhula, og deretter sender merket signaler hvert fjerde minutt i flere år. Lyttebøyene er fortøyd med jernlodd på bunnen av Frakkfjorden.

– Dersom noen får fisk med merke i buken, er vi svært takknemlig om merket sendes til oss.

Inforskriv, lakse-og torskeprosjekt.pdf