Gå til hovedinnhold

Ønsker blåkveiteprøver fra fiskere og importører


Vassen blåkveite1

For mye vann i blåkveitekjøttet forringer smaken og gjør den umulig å røyke. (Foto: Otto Giskeødegård)

Den siste tida har blåkveitefiskere rapportert om vassen fisk i fangstene. Nå ønsker Havforskningsinstituttet prøver av blaut blåkveite, både fra fiskere og importører.

Den vasne blåkveita blir også omtalt som «geléfisk» og har dukka opp i fangstene de siste årene. Mange importører i de ulike markedene har reklamert på geléfisken og forlangt prisavslag. Nå spør fiskerne hvorfor blåkveita blir vassen, og Havforskningsinstituttet arbeider med å finne svar.
– Vi har analysert prøver fra ti blåkveiter, men foreløpig har vi ikke funnet ut hva som fører til at det blir geléfisk, sier forsker Arne Levsen i HIs avdeling for fremmed- og smittestoff.

Ikke Kudoa

Forskerne lurte på om blåkveita kunne være smitta av Kudoa, en parasitt som er kjent fra blant annet makrell.

– Analysene våre så langt viser at blåkveita ikke er angrepet av Kudoa, sier Levsen.

Havforsker Kjell Nedreaas sier HI fortsetter arbeidet med å finne årsaken til at blåkveita blir vassen.

– Vi skal få prøver fra vår egen referanseflåte. I tillegg kan blåkveitefiskere som får vassen blåkveite melde fra til oss, helst med foto av fileten, men de trenger ikke sende prøve før de får klarsignal herfra. Vi ønsker også prøver og filet-foto fra fisk som importørene har klagd på, sier han.

Vassen blåkveite var et problem på 1990-tallet, men den gangen ble det ikke avdekka hva problemet skyldtes.

 

Fisken til venstre har grei kvalitet, mens resten av fiskene er svært glinsende på grunn av for mye vann. (

Bør vente

Prøvene må komme fra fisk som ser ut til å være vassen.

– Dersom man har mistanke om at det er geléfisk i fangstene, bør den legges til side et par dager før den fryses inn. Det samme gjelder for importører som mener de har fått vassen blåkveite fra Norge. Det øker sjansen for at vi kan finne ut hvorfor blåkveita bli vassen, sier Nedreaas.

HI kommer også til å studere fenomenet under blåkveitetoktet langs Eggakanten til høsten.

– I år skal vi dekke den nordlige delen av Eggakanten. Da kan vi også få en pekepinn på omfanget av dette. Under Egga-toktet kan vi også få bedre kunnskap om den geografiske fordelinga av gelefisken, avslutter han.