Snart 30 år på skreitokt: Opplever nye ting hvert år

– Det er spennende å være med på skreitokt fordi man kommer tett på naturen, noen år treffer vi på andre arter enn i andre, vi kan følge med hvordan ulike årsklasser med skrei utvikler seg fra år til år, vi ser hvor langt gytinga har kommet, vi ser på eggmengdene, hvordan strømforholdene påvirker livet i havet, hvilken rolle temperaturen spiller og vi bruker teknisk utstyr som hjelper oss til å forstå alt dette. Vi danner oss rett og slett et helt bilde av hvordan økosystemet i dette området fungerer, sier Korsbrekke – som kun har hatt noen få års «fravær» fra toktet de siste 27 årene.

Brukes i kvoterådgivninga

Årets skreitokt starta i Tromsø i ettermiddag. Korsbrekke leder toktet som gjennomføres med forskningsfartøyet «Johan Hjort». I vel to uker skal forskerne forsøke å finne ut hvor mye skrei som har kommet fra Barentshavet for å gyte.

 – Vi skal dekke området fra nordspissen av Senja, via Vesterålen og til Lofoten, sier Korsbrekke og forventer at toktet skal gi en god pekepinn på hvor mye torsk det er i området.

– Jeg håper at det vi kommer til å se tilsvarer bestandsberegningene vi lagde i fjor, sier han og forklarer:

– Når man gir et kvoteråd, så beregner man hvor stor gytebestanden er etter fiskeriet. Nå skal vi altså kontrollere om fjorårets bestandsberegninger var riktige.

Nye beregninger

Årets tokt er mer enn kontroll av fjorårets regnestykker.

– Dataene fra årets tokt skal gå inn i nye beregninger som igjen skal ende opp med kvoteråd for neste år. Det er et arbeid som starter opp like etter påske. Arbeidsgruppen består i hovedsak av russiske og norske forskere og bestandsberegningene er grunnlaget for Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt kvoteråd i midten av juni. 

Dette skjer på skreitoktet: