Forskere tror Barentshavet kan bli mer sårbart

Årsmøtet i Norges største forskningsprosjekt noensinne, Arven etter Nansen, har samla rundt 140 forskere og forskningsformidlere fra de ti forskningsinstitusjonene som er med i prosjektet. Nå deltar omtrent 60 av dem på et arbeidsmøte, og de skal si noe om framtida i Barentshavet.

Utforsker framtida

Det er Planque som leder seansen. Han sier forskere har stor nytte av å lage scenarier fordi det forbereder dem på det som kan komme til å skje.

– Scenarier er en form for oppdagelsesreise inn i framtida. Ved hjelp av dem kan vi sette i gang tanker om både det vi venter skal skje en eller annen gang langt der framme, og vi kan forestille oss det som er uventa. Vi kan også få aktører med ulik bakgrunn til å delta i arbeidet for å løse problemene som (kanskje) måtte dukke opp etter hvert som tida går – og vi kan finne ut hvilken forskning som trengs for å få skaffe nødvendig kunnskap om endringene som er på gang, forklarer han.

Endringer på gang

Det er allerede en rekke endringer på gang i Barentshavet. Fiskesamfunn trekker mot nordøst, det blir mindre is og det kommer arter inn fra sør.

Forskerne på årsmøtet til Arven etter Nansen fikk i oppgave å si noe om hvordan dette kan komme til å se ut i framtida. Først skulle de samles i grupper for å diskutere ulike framtidsutsikter. Deretter måtte de svare på en spørreundersøkelse.

– Svarene var svært interessante, men jeg understreker at dette er et øyeblikksbilde av det de frammøtte forskerne uttrykte der og da. Med andre ord; utfallet av spørreundersøkelsen er på ingen måte et forskningsresultat. Likevel tror jeg vi kan ta med oss i det videre samarbeidet i Arven etter Nansen, sier Planque.

Vi kommer tilbake til hovedresultatene – og varselet. Først blir det en liten tur innom gruppearbeidet.

Havforsker Benjamin Planque svarer på nettundersøkelsen som skal gi svar om forskernes syn på framtida. (Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet)

Fisk, plankton og havstrømmer

Arild Sundfjord snur oppgavearket og tegner. Det er lettere å si noe om framtida når man illustrerer hvordan det ser ut i dag. Sundfjord arbeider til daglig i Norsk Polarinstitutt (NP) og deler bord med Ulf Lindstrøm fra Havforskningsinstituttet (HI) og Børge Damsgård fra Universitetssenteret på Svalbard (Unis). Med stor faglig tyngde har de gått løs på oppdraget med å lage scenarier for den framtidige utviklinga i Barentshavet. I løpet av den timelange samtalen snakker de om både fisk, plankton, havstrømmer, temperaturer, vind og alt det andre som påvirker – og kommer til å påvirke – utviklinga i et av de mest produktive havområdene i verden. Dette er ei av flere grupper som fyller møtesalen på hotellet.

Hva skjer med torsken?

Lindstrøm, og Damsgård er marinbiologer, mens Sundfjord er oseanograf. Samtalen bærer preg av det.

– Vi er vel enige om at fysiske forhold som temperatur, is, saltholdighet, havstrømmer og lignende er viktige forutsetninger for det biologiske livet i havet?  – spør Sundfjord.

Joda, det er de. Så fortsetter diskusjonen innom nye tema. Vil for eksempel fisken flytte seg enda lenger nord? Eller vil den stanse når den kommer til sokkelkanten – området hvor det grunne Barentshavet går over i det djupe Polhavet?

– Det er svært sannsynlig at det mesopelagiske økosystemet – som ligger i området mellom 200 og 1000 meters djup – vil spre seg fra Barentshavet og inn i Polhavet når isen blir borte. Det er likevel usikkert om viktig bunnfisk, f.eks. torsk, vil følge etter. Gitt at mattilgangen på 4000 meter er liten – og at vi ikke finner mye torsk i det mesopelagiske økosystemet i det djupe Norskehavet – er det lite sannsynlig at torsken vil gå inn i Polhavet, sier Lindstrøm.

Kan den for eksempel vandre inn i Karahavet? Hva vil det ha å si for kvotefordelinga mellom Norge og Russland? Og hvilke fiskearter vil etter hvert kommer inn fra sør?

Omtrent 60 forskere diskuterte framtidsutsiktene for Barentshavet under årsmøtet til Arven etter Nansen. (Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet)

Tror ikke på bråe endringer

Ingen av de tre forskerne tror på bråe endringer som skjer nærmest over natta, men de er sikre på at livet i Barentshavet kommer til å endre seg – slik det alltid har gjort.

– Det er i grunnen feil å snakke om «normaltilstand», fordi den sannsynligvis ikke finnes, sier Damsgård.

– «Normaltilstanden» er i så fall et gjennomsnitt, for eksempel for perioden 1850 til 1950, skyter Sundfjord inn.

– Og vi vet jo at artssammensetninga i Barentshavet har endra seg over tid, sier Lindstrøm.

Damsgård legger til at økosystemene i havet er åpne.

– Derfor er det mindre sannsynlig med bråe endringer der enn i for eksempel et lukka ferskvannssystem, sier han.

De er også usikre på om det blir ett eller flere «tipping point» i Barentshavet. Begrepet blir oversatt til både «vippepunkt», «tippepunkt» og «bikkepunkt» på norsk.

– Vi kommer til å få forandringer, men de skjer sannsynligvis gradvis – og jeg har liten tro på at slike endringer lar seg reversere, sier Lindstrøm.

Tre mål

Gruppearbeidene ble oppsummert digitalt. En av oppgavene var å beskrive framtida i Barentshavet i ett ord.

– «Usikker» stakk av med seieren. «Varmere» og «endring» var også blant ordene som gikk igjen, forteller Planque.

Slik forandra ordskyen seg ta deltakerne skulle beskrive utviklinga i Barentshavet med ett ord. "Usikker", "varmere" og "endring" var de meste brukte ordene.

Petroleum, politikk og forvaltning

På spørsmål om hvilke tre faktorer som kan få mest negativ effekt på Barentshavet, havner utvinning av olje og gass øverst på lista. Deretter følger «politisk sammenbrudd» og «dårlig forvaltning».

– Økt skipstrafikk og marin forsøpling blir også nevnt at ganske mange deltakere, mens «sykdommer», «undervansstøy» og «utenlandsk fiskeflåte» havner nederst, forteller Planque.

Alvorlig varsel

Mer enn 70 prosent av deltakerne er sikre på at økosystemet i Barentshavet vil være annerledes om 30 år enn i dag.

– Det er også mer enn 70 prosent som mener forskere allerede i dag kan forutse hvordan økosystemet i Barentshavet vil se ut om 30 år. Det er et høyt tall. Spesielt når vi sammenligner med de 60 prosentene som svarer at Barentshavet er i ferd med å bli mer sårbart. Jeg mener det er et alvorlig varsel, avslutter Planque.