Publisert: 10.11.2019
I 1961 satte den russiske marinbiologen Jurij Orlov ut kongekrabbe i Murmanskfjorden. De ni første hunnkrabbene og fire hannene var stammødre og -fedre for det som har blitt en stor kongekrabbestand. Den har spredt seg til det sørøstlige Barentshavet og til kysten av Finnmark og Troms. Per i dag har den etablert seg så langt vest som i Tromsø-området.
– Larvene til kongekrabba har et såkalt pelagisk stadium. Det vil si at de lever øverst i de frie vannmassene og driver de med strømmen. Fram til nå har kongekrabba levd i områder hvor strømmen fører larvene mot nord og øst og inn i Barentshavet. Dermed blir de «sendt hjem» til området krabba kom fra, sier forskningssjef Carsten Hvingel. Han leder forskningsgruppa som blant annet arbeider med krabbearter og reker.
Kongekrabba i Barentshavet ble satt ut i Murmanskfjorden i 1961. Den passerte norskegrensa rundt 1990. Hittil har havstrømmene ført larvene inn i Barentshavet, men det vil endre seg når kongekrabba har etablert seg sør og vest for Senja. Da vil havstrømmene føre larver mot nord. (Illustrasjon: Reibo/Havforskningsinstituttet)
Ved Senja er strømforholdene annerledes enn lenger nordøst. Der deler den atlantiske strømmen seg i to hoveddeler. Den ene følger eggakanten mot nord.
– Når kongekrabba begynner å formere seg ved Senja, må vi også regne med at det kommer til å drive larver med strømmen som går opp mot Svalbard. Derfor er det sannsynlig at krabba kan etablere seg ved Bjørnøya i 2025 og ved Svalbard i 2030, sier Hvingel.
Kongekrabba kan leve på dypt vann, men den trekker inn i grunnere områder når det skal gyte.
– Derfor er det mest sannsynlig den kommer til å reprodusere seg selv ved Bjørnøya og Svalbard, men ikke ellers i Barentshavet, sier Hvingel.
Han er usikker på hvor lang tid det tar for kongekrabbelarver å følge med strømmen fra Senja-området til Bjørnøya.
– Havforskningsinstituttet har beregna at det tar mellom 45 og 60 dager når torskelarver driver den samme strekninga, sier Hvingel.
Hvingel har også regna seg fram til at kongekrabba kommer til å spre seg så langt sør som til Trøndelag.
– Jeg regner med at den kommer dit om vel 30 år – altså i 2050. Sørgrensa for reproduktive bestander kommer til å gå ved 65. breddegrad. Lenger sør blir det for varmt i vannet for kongekrabba. Likevel må vi regne med at det kommer ett og annet streifdyr lenger sør enn Trøndelagskysten, avslutter Hvingel.