Publisert: 26.11.2019 Oppdatert: 29.11.2019
Glem Galdhøpiggen og Glittertind – for visste du, at langt der nede, under havoverflaten, rager det virkelig høye fjelltopper?
Undersjøiske fjell er fjell som kan reise seg tusenvis av meter opp fra havbunnen, og de fleste er gamle vulkaner.
– Den vanlige definisjonen på et undersjøisk fjell er at det er en geologisk formasjon som er frittstående og kjegleformet, og som reiser seg minst tusen meter opp fra bunnen – uten å bryte havoverflaten, forteller HI-forsker Tina Kutti.
Fjellene er ofte 3-4000 meter høye.
De høye fjelltoppene påvirker hvordan vannmassene sirkulerer i havområdet. Dette kan igjen påvirke det biologiske livet rundt fjellet.
– Eksempelvis kan næringsrikt dyphavsvann bli virvlet høyere opp, noe som setter fart på fotosyntese og planteliv, som igjen gir mer mat for fisken, forklarer Kutti.
– Det er typisk mye koraller og svamper på et undersjøisk fjell. Det skaper et «hjem» for små dyr og fisk, og derfor ser vi på slike fjell som «hot spots» for biologisk mangfold i dyphavet.
Man finner undersjøiske fjell i alle verdenshavene, og det er anslått at det er mellom 10.-30.000 fjell over hele verden.
Det er flest fjell i Stillehavet, men det finnes også en rekke i Atlanterhavet.
Det er de siste som er utgangspunktet for den nye rapporten Tina Kutti og en rekke andre HI-forskere står bak. Her har de gått igjennom all forskning som finnes på de undersjøiske fjellene i Nordøst-Atlanteren (se faktaboks).
Modeller har anslått at det kan være over 160 slike fjell i området, men forskerne har tatt utgangspunkt i de rundt 100 fjellene som har blitt undersøkt på en eller flere måter.
Fjellene befinner seg i tre av «regionene» i havområdet: Arktis, Biscayabukten og den iberiske kyst, samt dyphavsområdet langs den midt-atlantiske ryggen.
– Det som overrasket meg mest etter denne undersøkelsen er hvor lite vi faktisk vet, forteller Kutti.
– Jeg visste ikke hvor få av hypotesene man har hatt om undersjøiske fjell de siste femti årene, som faktisk har blitt besvart.
Det finnes flere undersjøiske fjell også i norske farvann. Likevel er bare det biologiske livet rundt ett eneste fjell kartlagt.
– Det finnes bare forskningsdata fra Schultz-massivet, sier HI-forskeren.
– Ved dette massivet har man bare publisert noe forskning på svampene som lever der. Så vi vet ingenting om hverken det biologiske mangfoldet eller hvordan økosystemet fungerer, sukker forskeren, som ønsker seg mer forskning både på dette og andre norske, undersjøiske fjell.
Forskerne fant at plankton, bunndyr og fisk har blitt undersøkt ved henholdsvis 11, 24 og 16 fjell i Nordøst-Atlanteren.
– Det vi fant ut, er at det finnes hovedsakelig beskrivende data. Det vil si at man har funnet ulike arter på fjellene. Men det er forsket altfor lite på hvilken rolle fjellene spiller for de ulike økosystemene. For eksempel om undersjøiske fjell fungerer som en slags «rasteplass» for arter som sprer seg videre ut over større havområder.
Det er dokumentert at det er sårbare økosystem, med store samlinger av koraller og svamper på fjellene.
Men det er ikke forsket på tilstanden på disse økosystemene.
– Vi vet, fordi det har blitt forsket på, at bunntråling har skadet økosystemer i skråninger og på selve sokkelen. Men det har bare vært spredte undersøkelser på hvordan dette kan ha påvirket økosystemene på fjellene, sier Kutti.
– Det vil si at vi i dag ikke har nok informasjon til å si noe om statusen for disse sårbare økosystemene i Nordøst-Atlanteren.