Bilder fra verdensrommet viser at vind påvirker algeoppblomstringen
Oppblomstring av kalkalgen Emiliania huxleyi i Sognefjorden, her sett frå satellitt 19. mai 2019.
Fotograf: NASA Worldview dataPublisert: 09.10.2019 Oppdatert: 10.10.2019
– Desto mer det blåser om våren, desto senere starter våroppblomstringen, forteller havforsker og forskningssjef Frode Vikebø.
Planteplanktonet er havets gress, og har en eksplosjonsartet vekst hver vår. Ved å sammenligne satellittbilder og vindmodeller tilbake til 1998, har havforskerne nå dokumentert en sammenheng mellom vinden og våroppblomstringen.
– Noen satellitter kan observere klorofyll i planteplankton. Dermed kan vi tidfeste når oppblomstringen skjer i ulike områder, sier Vikebø.
Sammenhengen er spesielt tydelig langs kysten utenfor Møre og nordover mot Haltenbanken. Med økende vind i disse områdene kan vi se forsinkelser på oppblomstringen med mer enn én måned fordi algene blandes ned i havet, vekk fra det livgivende lyset.
Påvirker hele næringskjeden
Satellittbildene viser tydelig at havet endrer farge når oppblomstringen starter.
– Selv om mange blir forundret over at vi ikke kan se Den kinesiske mur fra verdensrommet, kan vi likevel se planteplankton med størrelse mindre enn 0.1 millimeter. Dette er fordi de er så mange at de farger havet, forklarer Vikebø.
Planteplanktonet er selve grunnlaget for alle dyr høyere i næringskjeden. En svikt eller forskyvning i våroppblomstringen er merkbar for alle arter som har timet gytingen for at de unge dyrene skal komme til dekket bord.
Norskekysten er spesielt utsatt for vestavind. Vindene langs kysten påvirkes av det globale klimaet.
– Dersom klimaendringene gir endringer i vestavindsbeltet viser vår nye oppdagelse at dette kan påvirke både våroppblomstringens plassering og styrke, sier Vikebø.