Havområder ved Svalbard har netto karbonopptak

Chierici er kjemisk oseanograf og har gjennomført flere tokt ved Svalbard sammen med kolleger fra Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard. Prosjektet er en del av Framsenterets forskningsflaggskip om havforsuring. Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Marine Science.

– Vi har både modeller og tidligere observasjoner som viser at havet i nord fungerer som et slags sluk for karbondioksid fra atmosfæren. Nå har vi utført nye målinger i et område med stor innstrømming av atlantisk vann, og de bekrefter både modellene og de tidligere observasjonene, sier Chierici.

Prøvetakinga ble gjennomført på fire ulike tidspunkt i 2014, og lokalitetene er markert for hver av periodene. De viktigste oveflatestrømmene er atlantiske (røde piler) og arktiske (blåe piler). Den blåe linja  viser iskanten slik den var 13. januar 2014. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet)

Gir surere hav

Når det skjer netto karbonopptak i nordlige havområder, er det bra for atmosfæren.
– Det er ikke like bra for havet. Jo mer CO₂ havet tar opp, jo større er sjansen for at det blir surere. I neste omgang kan det gå ut over organismer som har kalkskall, det være seg tanglopper, hoppekreps, skjell, krabber osv. Derfor undersøker vi også hvordan surere hav påvirker slike organismer, sier Chierici.

Karbonbru

Forskningsresultatene som er publisert i denne omgangen er også en del av prosjektet CarbonBridge som skal se på hvordan innstrømminga av atlantisk vann påvirker produktiviteten og karbonsyklusen i Arktis.

– Prosjektet skal blant annet finne ut om det skjer vesentlige endringer i produktiviteten etter hvert som isen trekker seg tilbake, sier Chierici.

Her kan du lese hele forskningsartikkelen:
Melissa Chierici, Maria Vernet, Agneta Fransson og Knut Yngve Børsheim
Net Community Production and Carbon Exchange From Winter to Summer in the Atlantic Water Inflow to the Arctic Ocean