Høgere temperaturer gir færre NVG-sild

I en nylig publisert forskningsartikkel i Fish & Fisheries har Toresen sammenligna svingningene i havtemperaturen med utviklinga i gytebestanden for NVG-silda.

– Vi har tidsserier som viser at det er sammenheng mellom havtemperaturen og størrelsen på gytebestanden. Russiske havforskere har målt temperaturen i Barentshavet i mer enn 100 år – i det såkalte Kola-snittet. Dersom man sammenligner temperatursvingningene fra år til år med endringene i mengden med gytende sild, var det en klar sammenheng fram til år 2000. Når temperaturen gikk opp, var det også god rekruttering til gytebestanden. Det var også en tilsvarende sammenheng mellom fallende temperatur og gytebestanden. Unntaket var årene etter kollapsen i sildebestanden på slutten av 1960-tallet, forteller Toresen.

Som en bryter

Etter årtusenskiftet har det oppstått en ny trend, og det er ikke lenger samme forhold mellom temperatur og størrelsen på gytebestanden.

– Temperaturen har økt jevnt og trutt de siste årene, men etter år 2000 har det nesten ikke vært sterke årsklasser med NVG-sild. Unntaket er 2004-årsklassen som var ganske sterk. Etter det har rekrutteringa vært dårlig – det er nesten som at noen har slått av en bryter, sier Toresen.

Svingninger i gytebestanden for norsk vårgytende sild (rød linje) og middelverdi for årstemperaturen i Kola-snittet i Barentshavet (blå linje). (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet) 

Mindre mat

Sammen med forskerkolleger ved Havforskningsinstituttet har han undersøkt om det er flere faktorer enn temperaturen som kan fører til dårligere rekruttering til bestanden med norsk vårgytende sild.

– Vi fant ut at det har blitt mindre dyreplankton i driftsruta til sildelarvene. Dermed blir det mindre mat på sildelarvene. Da sulter de enten i hjel, eller blir spist av andre arter fordi de ikke er sterke nok til å rømme unna. Vi ser også at makrellen spiser mye sildelarver, sier Toresen.

Beiteområder om sommeren (lyseblått), ungsild (turkis), gyteområder (rødt). Røde piler: atlantiske havstrømmer. Blåe piler: arktiske havstrømmer.  Kolasnittet strekker seg fra Kolafjorden og til 75 grader nord. (Kart: Havforskningsinstituttet)

Best i nord

Gytinga til NVG-silda forgår i tre hovedområder – på Mørebankene, Haltenbanken utafor Trøndelag og i områdene utenfor Lofoten i Nordland, og Toresen understreker at det rekrutteres fisk til gytebestanden hvert år. Tidligere var gyteområdene utenfor Møre de viktigste feltene.

– Det ser ut til at gytinga skjer i samme grad som tidligere, men vi ser at en svært stor andel av silda dør som larve og yngel. Sildelarvene driver med kyststrømmen og havner til slutt i Barentshavet. Vi ha registrert at yngel fra de midtre og nordlige områdene, Halten og Lofoten, klarer seg best gjennom den første livsfasen. Jo lenger sør silda gyter, jo flere larver og yngel er det som bukker under på vegen til oppvekstområdene i Barentshavet. Det er i sør vi har observert størst nedgang i planktonmengde. Dette er en ny situasjon, og vi venter fremdeles på den store årsklassen som igjen kan løfte bestanden til nye høyder, avslutter Toresen.

Reidar Toresen, Hein Rune Skjoldal, Frode Vikebø og Monica Bente Martinussen:
Sudden change in long‐term ocean climate fluctuations corresponds with ecosystem alterations and reduced recruitment in Norwegian spring‐spawning herring (Clupea harengus, Clupeidae)