Trålfiske belaster sårbar havbunn mest

Det nordiske prosjektet NovasArc har kartlagt utbredelsen av sårbare marine økosystemer og fiskeriaktivitet i De nordiske hav (Grønlandshavet, Islandshavet og Norskehavet) og den norske delen av Barentshavet.

– Fiske med bunntrål er den aktiviteten som påvirker disse områdene mest, og det drives trålfiske på mellom 40 og 50 prosent av arealet hvor vi finner sårbare områder grunnere enn 1000 meter. På rundt 30 prosent av utbredelsesarealet er det høy trålaktivitet, sier havforsker Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

Hun har gjennomført undersøkelsen sammen med fem norske, islandske og færøyske kolleger.

– Vi har gjort mer enn 45 000 observasjoner. Det har gitt oss et stort, felles nordisk datamateriale. Dermed har vi kunnet undersøke i hvor stor grad menneskelig aktivitet foregår i områder med sårbare naturtyper på havbunnen (se faktaramme).

Påvirkes ulikt

De sårbare områdene påvirkes ulikt, fordi noen naturtyper er mer utsatt for tråling enn andre. Generelt sett er høyreiste og langlivede bunndyr som koraller, svamp og sjøfjær mer sårbare enn andre, og de skades lettere av bunntrål enn andre arter.

– Lophelia, korallen som danner korallrev, knuses like lett som porselen og er ekstra sårbar fordi revene er vokst fram over flere tusen år, og gjenveksten går veldig seint, forklarer Buhl-Mortensen og fortsetter:

– Selv om Norge, Island, og Færøyene aktivt kartlegger havbunnen med video, er det stadig store områder vi ikke har data fra. I noen områder kommer informasjonen om koraller og andre sårbare bunndyr fra bifangst i trålfiske. Dette viser hvor følsomme disse naturtypene er. Selv om slik tråling er uheldig er det viktig at bifangst rapporteres både av fiskeflåten og forskningsfartøy. Dette gir oss nyttig informasjon om forekomster av sårbare naturtyper i områder hvor man bør kartlegge på en skånsom måte i framtiden.

(Saken fortsetter under kartet)

Eksempel på overlapping mellom fiskerier og sårbare marine økosystemer. Denne illustrasjonen viser hvordan sjøfjærkolonier påvirkes av fiske med bunntrål. Graderingene er slik: Lav fiskeriaktivitet: området blir utsatt for tråling 0,1 gang per år (i gjennomsnitt). Middels fiskeriaktivitet: området utsettes for tråling 0,1– 0,2 ganger i året (i gjennomsnitt). Høy fiskeriaktivitet: området utsettes for tråling 0,2–2 ganger per år (i gjennomsnitt). Svært høy fiskeriaktivitet: Området utsettes for tråling mer enn to ganger i året.

Fargeskalaen indikerer områder hvor sjøfjærkolonier og bunntråling overlapper hverandre i ulik grad. Jo «varmere» farge, jo mer utsatt er de sårbare marine økosystemene. (Illustrasjon: Reibo/Havforskningsinstituttet)

Vet lite om alder og gjenvekst

Graden av påvirkning på de sårbare naturtypene avhenger av intensiteten i trålinga og evne til gjenvekst. Buhl-Mortensen sier vi per i dag vet lite om alder og vekst hos både sjøfjær, svamper og de fleste koraller. Generelt er de minste artene yngre og vokser hurtigere enn korallrev og store koralltrær. De sistnevnte blir flere hundre år gamle skades lettere enn de mindre arter. 

–  I områder hvor det tråles mye, er bunndyr naturlig nok mer utsatt enn der det tråles lite. Går vi ut fra at trålinga har stor negativ effekt kun i områder hvor det tråles ofte, så er mellom 10 og 30 prosent av arealet til de sårbare naturtypene trua. I prosjektet har vi sammenliknet nasjonale regioner, og i noen områder er trusselen større enn i andre. I Norge er sjøfjærbunn nær kysten i områder hvor reketråling er vanlig, mer utsatt enn i de andre nordiske land, sier Buhl-Mortensen.

Gjør miljømerking av fiskeprodukter lettere

De siste årene har forbrukerne satt sterkere krav til at fiskeprodukter og annen mat fra havet skal fiskes på bærekraftig vis. Marine Stewardship Council (MSC) er den mest kjente miljøsertifiserings organisasjon for mat fra sjøen.

– En av betingelsene for MSC-sertifisering er kunnskap om sårbare naturtyper i området hvor man fisker. Slik miljømerking blir derfor lettere å gjennomføre når de sårbare naturtypene kartlegges. På den måten får MSC og tilsvarende sertifiseringsorganer tilgang på informasjon og dermed bedre grunnlag for å finne ut hvilke fiskerier som er bærekraftige – og hvilke som ikke er det, avslutter Buhl-Mortensen.

Lene Buhl-Mortensen, Julian Mariano Burgos, Petur Steingrund, Pål Buhl-Mortensen, Steinunn H. Ólafsdóttir og Stefán Á. Ragnarsson:
Vulnerable marine ecosystems (VMEs): Coral and sponge VMEs in Arctic and sub-Arctic waters – Distribution and threats.