Gå til hovedinnhold

Varmere hav gir trøbbel for silda


sild i stim

Økende havtemperatur og matmangel kan ha ført til mindre NVG-sild. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

Temperaturvariasjoner i havet påvirker fiskebestandene våre. Temperaturen påvirker for eksempel larvenes utvikling og dermed deres sjanse for å overleve.

Temperaturen langs kysten varierer også med styrken i Golfstrømmen. Det skaper ulikheter i vannmassene, noe som påvirker produksjonen av maten som larvene lever av de første månedene (raudåte). Det gir indirekte følger for sildelarvene.

Både påvirkning fra temperatur direkte og påvirkning i matfatet gir endringer i vekst og utvikling hos larvene. Da reduseres sjansen for å overleve.

Sammenfall mellom rekruttering og temperatur

I en studie av lange tidsserier av data har vi funnet at svikten i rekruttering hos silda faller sammen med en betydelig temperaturøkning i havet. Samtidig har vi registrert en drastisk og vedvarende nedgang i mengden raudåte i de områdene der larvene befinner seg.

Mengden norsk vårgytende sild varierer. I lange perioder kan det være mye sild og stor gytebestand - såkalte sildeperioder. Slike perioder kan vare noen tiår. Mellom dem kan bestanden gå kraftig tilbake. Årsaken til svingningene er varierende rekruttering.

Det er ikke slik at en stor gytebestand nødvendigvis produserer store årsklasser. I mange år kan det komme svake årsklasser selv om bestanden er stor. Så kan det plutselig komme én eller to meget sterke årsklasser som løfter bestanden til nye høyder.

15 år siden siste store årsklasse

Vi kjenner ikke til den direkte årsaken til at store årsklasser plutselig dukker opp. Avstanden mellom slike sterke årsklasser har vært på mellom to og tolv år.

I perioder der bestanden er i vekst, er det kortere tid mellom sterke årsklasser, men i perioder med nedgang er avstanden mellom de sterke årsklassene betydelig større.

Siden vi begynte å observere denne bestanden tett - i 1907 - og frem til i dag har det aldri vært lenger enn tolv år mellom rike årsklasser. Unntaket er årene da bestanden kollapset på 1970-tallet. Nå har det gått 15 år siden siste store årsklasse, og rekrutteringssuksessen (rekrutter per tonn gytebestand) er på et lavmål. 2016-årsklassen ser imidlertid lovende ut på treårsstadiet og kan bli god, men dette vet vi ikke sikkert enda.

Havklima og sildeutviklingen

Det ble mye varmere i havet i løpet av noen få år tidlig på 2000 tallet

Vi har gjort en beregning av bestandsutviklingen til bestanden for perioden 1907 til 2016 og sammenlignet bestandsutvikling og rekruttering med temperaturen i havet. Fra 1907 og frem til omtrent år 2000 er det et positivt forhold mellom årsmiddeltemperaturen på Kolasnittet og gytebestandsutviklingen.

Dette bildet endret seg tidlig på 2000-tallet. Årsmiddeltemperaturen stiger og blir høyere enn noen gang tidligere. Samtidig opphører den tette sammenhengen mellom bestandsutvikling og temperatur.

 

Gytebestanden til norsk vårgytende sild (rød linje) og havtemperatur (blå linje). Illustrasjon: Havforskningsinstituttet

 

Temperaturen stiger

Bildet blir enda tydeligere dersom man sammenligner rekrutteringen gjennom disse årene med gjennomsnittstemperaturen om vinteren (januar til april) i det året larvene blir klekket.

Det var positiv sammenheng mellom årsklassestyrken og mildere vintertemperatur; når temperaturen steg, så steg også rekrutteringen. Sammenhengen er tydelig i hele perioden fra 1921 til 2004. Etter 2004 er denne sammenhengen borte.

Temperaturen stiger til nivåer som er vesentlig høyere enn vi tidligere har observert. Samtidig reduseres rekrutteringen til lave verdier. Slik har det vært siden 2005. 2016-årsklassen har imidlertid vist seg å være lovende på ungfiskstadiene og kan vise seg å være den sterkeste siden 2004.

Utviklingen av matfatet for silda

Mengde raudåte som larvene lever av er nesten blitt halvert.

Forskning har tidligere vist at god vekst er viktig for overleving av fiskeyngel. Yngel er mat for annen fisk. Dersom veksten er svak, vil larvene bli mindre aktive. Da øker risikoen for å bli spist. God vekst kan utgjøre den lille forskjellen som skal til for at en større andel av larvene som klekkes slipper unna beitende fisk. Derfor studerte vi også mengde og utbredelse av den viktigste maten for sildelarvene; raudåte.

Raudåte er et lite krepsdyr som er svært viktig som mat for all fiskeyngel i nordlige farvann. Vi studerte mengde og utbredelse i ti år før og ti år etter temperaturendringen. Vi fant at mengden raudåte ble kraftig redusert samtidig som temperaturen endret seg. Nivået ble nesten halvert. Samtidig registrerte vi at det ble en endring i utbredelsen av raudåte. Hovedtyngden flyttet seg nordover. Nedgangen i mengde raudåte kan være en forklaring på at sildas rekruttering har gått ned.

 

Rekruttering (rød linje) og havtemperatur om vinteren (blå linje). Illustrasjon: Havforskningsinstituttet

 

Hvordan er den nye utviklingen?

Vi ser at rekrutteringen til bestanden fortsetter på et lavere nivå enn vi tidligere har observert. 2016-årsklassen kan bli et unntak i denne serien. Temperaturen er fremdeles høy, og raudåtemengden er fortsatt lav. Vi ser også at årsklassene som bidrar mest kommer fra nordlige gytefelt.

Silda har tre hovedgytefelt - utenfor Møre, på Haltenbanken og ved Røst. Overlevingen etter endringen er størst på Halten og utenfor Røst. Tidligere var det viktigste gyteområdet utenfor Møre. Det er tegn som tyder på at dette har endret seg.

Beitere på sildelarvene betyr mye for overlevelsen. Makrellen beiter på sildelarver og har stort potensiale til å redusere rekrutteringen til bestanden, men temperaturutviklingen og mengde mat vil allikevel kunne bety mye for sjansen til å overleve.

Silda rekrutterer på et lavere nivå. Det er mulig at vi i overskuelig fremtid må belage oss på at denne bestanden ikke vil bli så stor som den en gang har vært.

Her finner du forskningsartikkelen.