Gå til hovedinnhold

Fireåringer bidrar bra i gytebestanden av norsk vårgytende sild


sild i bakk
Fotograf: Are Salthaug / Havforskingsinstituttet

Gytebestanden av norsk vårgytende sild ble nylig målt på det årlige gytetoktet i siste halvdelen av februar. Resultatene lover godt for framtidig utvikling av bestanden.

I løpet av perioden 14.-26. februar ble gytefeltene fra Møre til Nordvestbanken dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla». Til tross for utfordrende værforhold ble toktet gjennomført som planlagt med god kvalitet på de akustiske og biologiske dataene.

Størrelsen på gytebestanden i tonn ble beregnet til å være 24 % lavere enn på toktet i fjor, og omtrent identisk med målingen i 2018.

De dominerende årsklassene er 2013 og 2016. Det at 2016-årsklassen bidrar så sterkt allerede som 4-åringer er positivt for framtiden. 2016-årsklassen er estimert til å være mer enn tre ganger så tallrik som 2013-årsklassen var som 4-åringer i 2017-toktet.

De høyeste registreringene av sild ble som vanlig gjort nær kysten fra Smøla til Træna og langs kanten av bankene utenfor Lofoten og Vesterålen. Sildemengden var relativt jevnt fordelt i år, med mer sild i de nordlige områdene sammenlignet med i fjor.

I likhet med tidligere år så var silda i de sørligste områdene store og gamle, mens ungsilda dominerte i nord. 2016-årsklassen ikke er forventet å være fullt rekruttert til gytetoktet før i 2021, så første mulighet til få et riktig bilde av styrken på denne årsklassen vil bli det internasjonale økosystemtoktet i mai i år.

Estimert biomasse og antall sild i dette toktet blir betraktet som relative, altså som indekser. Absoluttnivået på bestanden blir beregnet i bestandsvurderingen til ICES i september. Gytetoktet inngår som en av datakildene, sammen med fangstdata og data fra økosystemtoktet i mai.

Les hele toktrapporten her.

Referanse

Salthaug, Are, Stenevik, Erling Kåre, Vatnehol, Sindre, Anthonypillai, Valantine, Ona, Egil og Slotte, Aril (2020). Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2020. Toktrapport nr. 3–2020. Lenke til rapporten


HTTP/1.0 200 OK Server: Zope/(2.13.22, python 2.7.18, linux2) ZServer/1.1 Date: Thu, 05 Dec 2024 21:42:09 GMT Access-Control-Allow-Headers: x-requested-with,content-type Charset: utf-8 Connection: close Access-Control-Allow-Credentials: True Access-Control-Allow-Origin: * Access-Control-Allow-Methods: GET, OPTIONS Content-Type: text/html Fireåringer bidrar bra i gytebestand av sild | Havforskningsinstituttet Gå til hovedinnhold

Fireåringer bidrar bra i gytebestanden av norsk vårgytende sild


sild i bakk
Fotograf: Are Salthaug / Havforskingsinstituttet

Gytebestanden av norsk vårgytende sild ble nylig målt på det årlige gytetoktet i siste halvdelen av februar. Resultatene lover godt for framtidig utvikling av bestanden.

I løpet av perioden 14.-26. februar ble gytefeltene fra Møre til Nordvestbanken dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla». Til tross for utfordrende værforhold ble toktet gjennomført som planlagt med god kvalitet på de akustiske og biologiske dataene.

Størrelsen på gytebestanden i tonn ble beregnet til å være 24 % lavere enn på toktet i fjor, og omtrent identisk med målingen i 2018.

De dominerende årsklassene er 2013 og 2016. Det at 2016-årsklassen bidrar så sterkt allerede som 4-åringer er positivt for framtiden. 2016-årsklassen er estimert til å være mer enn tre ganger så tallrik som 2013-årsklassen var som 4-åringer i 2017-toktet.

De høyeste registreringene av sild ble som vanlig gjort nær kysten fra Smøla til Træna og langs kanten av bankene utenfor Lofoten og Vesterålen. Sildemengden var relativt jevnt fordelt i år, med mer sild i de nordlige områdene sammenlignet med i fjor.

I likhet med tidligere år så var silda i de sørligste områdene store og gamle, mens ungsilda dominerte i nord. 2016-årsklassen ikke er forventet å være fullt rekruttert til gytetoktet før i 2021, så første mulighet til få et riktig bilde av styrken på denne årsklassen vil bli det internasjonale økosystemtoktet i mai i år.

Estimert biomasse og antall sild i dette toktet blir betraktet som relative, altså som indekser. Absoluttnivået på bestanden blir beregnet i bestandsvurderingen til ICES i september. Gytetoktet inngår som en av datakildene, sammen med fangstdata og data fra økosystemtoktet i mai.

Les hele toktrapporten her.

Referanse

Salthaug, Are, Stenevik, Erling Kåre, Vatnehol, Sindre, Anthonypillai, Valantine, Ona, Egil og Slotte, Aril (2020). Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2020. Toktrapport nr. 3–2020. Lenke til rapporten


HTTP/1.0 200 OK Server: Zope/(2.13.22, python 2.7.18, linux2) ZServer/1.1 Date: Thu, 05 Dec 2024 21:42:11 GMT Access-Control-Allow-Headers: x-requested-with,content-type Charset: utf-8 Connection: close Access-Control-Allow-Credentials: True Access-Control-Allow-Origin: * Access-Control-Allow-Methods: GET, OPTIONS Content-Type: text/html Fireåringer bidrar bra i gytebestand av sild | Havforskningsinstituttet Gå til hovedinnhold

Fireåringer bidrar bra i gytebestanden av norsk vårgytende sild


sild i bakk
Fotograf: Are Salthaug / Havforskingsinstituttet

Gytebestanden av norsk vårgytende sild ble nylig målt på det årlige gytetoktet i siste halvdelen av februar. Resultatene lover godt for framtidig utvikling av bestanden.

I løpet av perioden 14.-26. februar ble gytefeltene fra Møre til Nordvestbanken dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla». Til tross for utfordrende værforhold ble toktet gjennomført som planlagt med god kvalitet på de akustiske og biologiske dataene.

Størrelsen på gytebestanden i tonn ble beregnet til å være 24 % lavere enn på toktet i fjor, og omtrent identisk med målingen i 2018.

De dominerende årsklassene er 2013 og 2016. Det at 2016-årsklassen bidrar så sterkt allerede som 4-åringer er positivt for framtiden. 2016-årsklassen er estimert til å være mer enn tre ganger så tallrik som 2013-årsklassen var som 4-åringer i 2017-toktet.

De høyeste registreringene av sild ble som vanlig gjort nær kysten fra Smøla til Træna og langs kanten av bankene utenfor Lofoten og Vesterålen. Sildemengden var relativt jevnt fordelt i år, med mer sild i de nordlige områdene sammenlignet med i fjor.

I likhet med tidligere år så var silda i de sørligste områdene store og gamle, mens ungsilda dominerte i nord. 2016-årsklassen ikke er forventet å være fullt rekruttert til gytetoktet før i 2021, så første mulighet til få et riktig bilde av styrken på denne årsklassen vil bli det internasjonale økosystemtoktet i mai i år.

Estimert biomasse og antall sild i dette toktet blir betraktet som relative, altså som indekser. Absoluttnivået på bestanden blir beregnet i bestandsvurderingen til ICES i september. Gytetoktet inngår som en av datakildene, sammen med fangstdata og data fra økosystemtoktet i mai.

Les hele toktrapporten her.

Referanse

Salthaug, Are, Stenevik, Erling Kåre, Vatnehol, Sindre, Anthonypillai, Valantine, Ona, Egil og Slotte, Aril (2020). Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2020. Toktrapport nr. 3–2020. Lenke til rapporten