Gå til hovedinnhold

Bevaring sikrer mangfold


T bar lob

En ny studie bekrefter at marine bevaringsområder gir bredere sammensetning i alder og størrelse.  

Hummer er en av de artene "folk flest" kjenner minstemålet til. Og kanskje er det ikke så rart: Havets kardinal er ettertraktet i teina og på tallerkenen. Fisket etter delikatessen har dermed gjort innhogg i bestemte alders- og størrelsessegmenter. 

Nå viser en nylig publisert studie at marine bevaringsområder for hummer sikrer mangfold i bestanden.  

Lokalbefolkning og kommuer flere steder i landet har engasjert seg i temaet. 

Samsvar mellom teori og resultat 

Hypotesen til den internasjonale forskergruppen var at hummerreservatene ville bidra til en bredere sammensetning i alder og størrelse hos hummeren.  

Rune Johansen og Lene Christensen under forsøksfisket ved Bolærne, august 2019. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Fra før vet en at enkelte individer er særlig viktige for videreføringen av slekta, som for eksempel attraktive hanner med stor "knuser".

Resultatet i seg selv var kanskje ikke overraskende.

Store mengder data og måten forskningen har blitt gjennomført på, har gitt publikasjonen plass i Ecological Applications.

– Havforskningsinstituttet har jobbet med dette siden 2004 og gjennomført samme forskning i kontrollområder siden 2006. Det gir oss muligheten til å konkludere med stor sikkerhet, forteller forsker Even Moland.   

Mange kommuner har etter hvert etablert egne hummerreservater. De skal være godt merket på sjøkart, slik som dette i Flødevigen ved Arendal – ett av reservatene som var med i studien. (Kart: Gulesider Sjøkart)

Bred sammensetning viktig for arten 

Dyr som lever i havet opplever ekstremt variable miljøforhold. Ett år kan det være perfekte forhold for larver og yngel, mens det neste kan gi elendig overlevelse. Dermed blir det dårlig rekruttering. 

For å kompensere for dette har mange arter utviklet lange livsløp med mange sjanser til formering. Store og gamle hummer er individer som har realisert en slik strategi.   

Det er også en av grunnene til at forskerne er opptatt av merking av individer. 

– Et nyttig verktøy når vi ser på demografien, eller sammensetning og overlevelse hos en art, er individmerking og gjenfangster, forteller Moland. 

Slike gjenfangster gir svært viktig informasjon om vekst og overlevelse. I mange tilfeller har det tatt flere år før en gammel kjenning har dukket opp i forskningsfisket.  

Viktig i restaurering 

Store individer er altså viktige fordi de er bærere av egenskaper som betinger overlevelse og produktivitet. Dessuten produserer store hunner uforholdsmessig mange egg. På den måten er de særlig viktig for kommende generasjoner. 

Fiskerier har en tendens til å fjerne de største individene. Da endres bestandene i retning av flere yngre og mindre individer. Dette fenomenet kalles høstingsdrevet seleksjon, og går ut over produktiviteten til bestander. 

– Forskningsartikkelen vår viser gjennom solid forskningsdesign at marine bevaringsområder kan bidra til å snu dette, sier Moland. 

Bonus til områdene rundt 

De omkringliggende områdene til marine bevaringsområder, får også fordeler.  

Store individer kan «lekke» ut over grensen og gi tilskudd til fiskeriet. Dette kalles også spillover-effekt, og fører til at flere velger å fiske helt inntil grensene av bevaringsområdene.

I tillegg vil den såkalte rekrutteringseffekten føre til at produksjon av egg og larver inne i bevaringsområdet blir fraktet ut med strømmen.

Referanse:

Fernández-Chacón, A., D. Villegas-Ríos, E. Moland, M. L. Baskett, E.M. Olsen, and S.M. Carlson. 2020. Protected areas buffer against harvest selection and rebuild phenotypic complexity. Ecological Applications
Lenke: https://doi.org/10.1002/eap.2108