Lite tungmetaller i fiskekaker og fiskepinner

− Alle produktene vi analyserte hadde lave nivåer av tungmetaller, og var godt under grenseverdien for humant konsum, sier forsker Lisbeth Dahl.

Hun er en av forskerne som har analysert ulike prosesserte fiskeprodukter for tungmetallene kadmium, bly, arsen og kvikksølv. Hun mener en slik studie er nyttig, da tidligere studier kun har sett på innholdet av tungmetaller i ren fiskefilet.

− Vi spiser gjerne mer av de prosesserte produktene, spesielt barn.

Produktene som er analysert er fiskekaker, fiskepinner, fiskegrateng, fiskepudding, laksepostei, makrell i tomat og kaviar. Studien er et samarbeidsprosjekt med Mattilsynet.

Hvor mye kan vi spise?

Fiskekaker hadde det høyeste nivået av kvikksølv. Men dette var også produktene som hadde mest ren fisk i seg.

Mange barn er glade i både fiskekaker og fiskepinner. Hvor mye kan et barn spise av fiskekaker i uken?

− Når vi jobber med fremmedstoffer ser vi alltid på den høyeste verdien vi har funnet for å være på den sikre siden. Bruker vi den høyeste kvikksølvverdien vi fant, vil en porsjon på 150 gram fiskekaker bidra med 64 prosent av det ukentlige inntaket for et barn på 15 kilo, sier Dahl.

Hun legger til at dette er produkter som bidrar med mange viktige næringsstoffer, spesielt for barn, og at det ikke er noen grunn til å ikke spise fiskekaker.  HI-forskere har tidligere analysert de samme produktene for næringsstoffer, og fant at de er gode kilder til jod, omega-3 og vitamin D.

− Et barn som er en gjennomsnittlig fiskespiser vil ikke overskride grenseverdiene for ukentlig inntak av kvikksølv, sier Dahl.

Kostrådene fra Helsedirektoratet er fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne fisk som pålegg.

Viktige tall å ha i risikovurderinger

Forskerne fant variasjoner i mengden av de ulike tungmetallene i de ulike produktene. Det har sammenheng med hvilken fiskeart som er brukt, og hvor mye fisk det er i produktene.

Makrell i tomat hadde det høyeste nivået av kadmium, men var likevel langt unna grenseverdiene. I alle produktene var nivåene for bly under deteksjonsgrensen, det vil si det nivået som er mulig å måle. Det var også lave nivå av arsen i alle produktene.

− Det er viktig at vi publiserer disse tallene fordi i Matvaretabellen finnes det kun tall på næringsstoffene. Dataene på fremmedstoffene kan brukes i nytte- og risikovurderinger av sjømat i kostholdet, sier Dahl.

Referanse:

Synnøve Næss, Inger Aakre, Anne-Katrine Lundebye, Robin Ørnsrud, Marian Kjellevold, Maria Wik Markhus & Lisbeth Dahl (2020): Mercury, lead, arsenic, and cadmium in Norwegian seafood products and consumer exposure, Food Additives & Contaminants: Part B

Lenke:  https://doi.org/10.1080/19393210.2020.1735533