Publisert: 13.07.2020
Kanskje har du opplevd det. Du er ute og setter teiner en vakker sommerdag, med planer om å hale den et par dager senere. Når du kommer tilbake, er teina vekk.
– Mange tror teina er stjålet, når den mest sannsynlig er drevet av gårde eller blitt påkjørt av en båt. Da ligger den på havets bunn og bidrar til spøkelsesfisket, sier Alf Ring Kleiven.
Kleiven er prosjektleder for «Kampen mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark», som driftes av Havforskningsinstituttet. Prosjektet har fått støtte av Handelens Miljøfond. Målet er å få bukt med et miljøproblem som både utgjør plastforsøpling og store lidelser for livet i havet.
– En enkelt teine kan lokke til seg store mengder dyr som dør unødig. Dyrene blir utsultede, skadde og ender opp med å spise hverandre. Når de dør, trekker de stadig til seg nye offer. Derfor kan en tapt teine fiske i årevis, sier Kleiven.
Samarbeidspartner Green-Bay AS har siden oppstarten vært med å kartlegge hvor det er opphopninger av såkalte spøkelsesteiner, og står for selve opprydningen.
I begynnelsen av prosjektet samarbeidet de med lokale hobby- og yrkesfiskere, og andre lokalkjente. Målet var å finne ut hvor det er mest sannsynlig større ansamlinger.
Når opprydningsarbeidet pågår, er de aldri arbeidsløse.
– I arbeidet bruker vi en ROV, en undervannsrobot med klypemekanisme. Vi har dratt opp både garn, teiner og ruser og sluppet løs krabber som har satt seg fast i gammelt snøre, sier Susanna Huneide Thorbjørnsen.
Tord Aslak Aslaksen har vært med på opprydning fra Hafrsfjord til Hvaler siden 2018. Han slutter ikke å la seg overraske over folks oppfinnsomhet.
– Vi finner ennå nye konstruksjoner og varianter av teiner som ikke vi har sett før - alt fra gamle revebur bygd om til teiner til de siste års varianter av kinesiske plastruser med opptil 16 fangstkammer. Felles er at disse er ikke nedbrytbare.
Aslaksen sier han ofte tenker på at utstyr må kunne være bærekraftig, og ikke bare lettvint.
For å hjelpe folk til å bidra med å nå nullvisjonen om spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark, har prosjektet nå lansert en brosjyre med tips og veiledning.
Prosjektleder Kleiven forteller at tipsene er et ledd i arbeidet, og er utarbeidet sammen med Fiskeridirektoratet.
– Vi ser at det hjelper lite å rydde, om ikke vi samtidig hindrer at nye redskaper går tapt.
For å unngå det, må gode forberedelser til. Nedenfor får du noen av de viktigste tipsene fra brosjyren.
For å unngå tap av fiskeredskap, er det viktig med en grundig klargjøring av utstyret. Gå over alle taufester, og se etter eventuelle skader. Videre må det være tilstrekkelig vekt i teina for å ligge på bunnen.
– Nederste del av teinetauet skal være flytetau for å unngå at tauet surrer seg fast på bunnen. I øverste del skal de være synketau for å unngå at passerende båter vikler seg inn, sier Kleiven.
Det er viktig at alle setter seg godt inn i reglene for fiske hos Fiskeridirektoratet.
Blant annet er det pålagt å ha nedbrytbar bomullstråd i krabbe- og hummerteiner.
– En bør også bruke godt synlige blåser, og unngå bruk av plastkanner. Notkork med minst to kilo oppdrift er et bra alternativ, forteller ham.
En bør helst også skrive navn, adresse og telefonnummer på selve teina i tillegg til blåsa. Da øker sannsynligheten for å få tilbake redskapet om uhellet er ute.
I arbeidet med å nå nullvisjonen om spøkelsesfiske, har prosjektgruppa hatt flere folkemøter langs kysten. Målet var å innhente lokalkunnskap om forhold som fører til at redskap går tapt, samt få tips om hvor det er mest utsatt.
Strøm- og værforhold er en viktig faktor som en bør ta hensyn til. For akkurat som ved fjellvett, bør en sjekke værmeldinga for godt «teinevett». Dersom det er meldt vind og bølger, bør en sette teinene lengre inn i mer beskyttet farvann. Jo lengre tid det går fra setting til trekking, jo mer beskyttet bør også redskapet plasseres.
– Ikke minst bør en unngå å sette teinene der det er mye båttrafikk. Vi ser at teiner ofte mistes ved at folk kjører på dem og at tauet kuttes.
Dybden er også et viktig poeng, da det ikke bør være dypere enn ca to tredeler av taulengden fra teine til blåse. Bratte skrenter er verdt å være obs på, og da bør en holde i tauet til en kjenner at teina ligger godt og stabilt på bunnen.
– Dessuten bør en sette et punkt på GPSen, dersom en har det. Da blir det mye enklere å søke om uhellet skulle være ute.
Selv med gode forberedelser, kan uhell skje.
– Jo lengre redskapen står ute, jo større er sannsynligheten for at den går tapt. Så sjekk og trekk derfor redskapen regelmessig. Det er lovbestemte minimumskrav for hvor ofte man skal se til redskapen, sier han og viser til Fiskeridirektoratets hjemmesider for mer info.
Hvis uhellet først er ute, bør en ha tilgjengelig en soknekrok med langt tau om bord. Det får en kjøpt i de fleste fiskeutstyrsforretninger:
– Å sokne med tau krever litt øvelse, men øvelse gjør mester, sier Kleiven.
Fiskeridirektoratet har også lansert en app kalt «fritidsfiskeappen». Der kan en kan rapportere inn tapt utstyr.
– Ved å rapportere inn tapet, er det større sjanse for at den vil bli berget.. Når vi er ute og rydder går vi ofte til plasser der det er rapportert inn tap i fritidsfiskeappen. Har du satt navn også på selve fiskeredskapen, er det derfor også større sjanse for at du kan få den tilbake, forteller Aslaksen fra Green Bay.