Dette er plastsøpla du finner mest av på strendene

– Når du plukker søppel på strender i Norge, så kan du finne plastavfall fra Nederland, Belgia, Danmark, Storbritannia. Eller du kan dra til Øygarden utenfor Bergen og finne brusflasker fra Irland og Skottland, der man kan se for seg at Atlanterhavstrømmen tar dette med seg over Nordsjøen, sier Mats Huserbråten. 

Han forsker på hvordan plastavfall og andre partikler blir transportert med vær, vind og vannstrømmer i havet. Nå har han sammenlignet modellene med data som er samlet inn gjennom ryddeaksjoner på norske strender i databasen til Hold Norge Rent. 

I tillegg har han sett på data fra organisasjonen OSPAR, som overvåker plastavfall som reker i land på fem strender ulike steder i Norge. 

Finner mest tau

– Det de finner desidert mest av, er stumper av tynt tau, opptil én centimeter i diameter. Stort sett er det avkapp fra fiskeutstyr som fiskeliner, tråler og nøter, sier Huserbråten. 

På Akerøy i Hvaler har OSPAR-rydderne hvert år samlet tusenvis av slike stumper på en hundre meters strand. 

På andre- og tredjeplass på lista følger små og store plastartikler av ubestemmelig karakter, som kan ha blitt revet opp av steiner og bølger i fjæresteinene over tid. Lenger nede på listen finner man blant annet plastartikler som korker, strips og potetgullposer. 

Også Hold Norge Rent-databasen gir et sammenfallende bilde. 

Vil lage ryddekart

Hvordan ender egentlig alle disse taustumpene opp på strendene? Spørsmålet leder inn på det som er Mats Huserbråtens spesialområde: modellering av havstrømmer og partikkelspredning.  

Havforskningsinstituttet har lenge brukt modeller til å se blant annet hvor fiskeegg og larver driver fra gytefelt og hvordan lakselus smitter mellom oppdrettsanlegg.

Huserbråten har testet å legge inn flytende plastsøppel i de samme modellene. Målet er å kunne forutse hvor det er mest sannsynlig at søpla driver i land.

– Ambisjonen er å lage en modell som kan si hvor man bør gå og plukke søppel på strendene, sier Huserbråten.

Sammenligner modell og virkelighet

I modellen har Huserbråten lagt inn utslippspunkter for plastavfall i Nord-Europa basert på befolkningstetthet langs kysten. Da kan den forutsi hvor avfallet mest sannsynlig driver i land, merket i kartet med farger fra gult til rødt og lilla (fra lav til høy sannsynlighet). 

Når han sammenligner kartet og «terrenget» – altså observasjonene fra strandryddingen – finner forskeren det som på statistikk-språket kalles en svak, men signifikant korrelasjon. 

– Det betyr at hvis en fisker hadde kastet ut en taustump sør i Nordsjøen, for eksempel ved reparasjon av en not (notbøting), ville den med en høy sannsynlighet endt opp ved et av de røde feltene, heller enn ved et gult felt, forklarer Huserbråten.

For det er nettopp taustumpene som har sterkest korrelasjon med havstrømmene. For eksempel har Akerøy en rødere farge på kartet enn andre strender hvor rydderne fant færre eller ingen stumper. 

Mer q-tips nærmere byer

– Det var en annen variabel som hadde en enda større innvirkning på observasjonene, nemlig avstand til nærmeste by, sier Huserbråten.

Dette sammenfallet gjaldt derimot en helt annen type plastavfall, nemlig husholdningsartikler som q-tips og sugerør. Dette er typisk avfall som blir sluppet ut lokalt, blant annet gjennom kloakk, og som blir igjen i nærområdet. 

– Det er egentlig et godt tegn, fordi de lokale utslippene er enklere å gjøre noe med. Men for meg ville det vært best om det var enda bedre sammenfall med strømmodellen, smiler Huserbråten. 

Plukk opp!

I neste steg håper han å kunne gjøre kartet mer nøyaktig ved å justere modellen basert på erfaringene, slik havforskere stadig forbedrer lakselusmodellen etter luseovervåkning i naturen. 

Etter hvert er målet at modellen skal legges inn i kartløsninger for strandryddere, slik som portalen «Rydde» utviklet av Hold Norge Rent og Senter for Marint Miljø. Der kan folk selv melde inn plastforsøpling og ryddeaksjoner, og på den måten bidra med viktige data til plastforskningen. 

Forskeren oppfordrer alle til å holde naturen ren og plukke søpla de finner i fjæra i sommer.

– Modellene våre viser at plastavfall som driver langs med norskekysten kan drive med strømmene helt opp til Barentshavet og videre inn i Polhavet. Så hvis man plukker opp det man finner her, forhindrer man i hvert fall at det sprer seg videre.

Les også: Fant mikroplast ved Svalbard og Bjørnøya