Hvem vinner og hvem taper når havet blir varmere?

For første gang har vi undersøkt hvor sårbar fisken i våre farvann er for klimaendringene.

Les om sårbarhetsanalysen  

Vinnere og tapere

37 fiskebestander er rangert på en klimasårbarhetsskala. 70 prosent befinner seg i den positive delen av skalaen.

• De to største klimaprofitørene er skreien og hysa
• Lysingen kommer som en kule inn i norske farvann
• Makrell, sild og kolmule vil klare seg bra frem mot 2050

Polartorsken er klimataperen. Polartorsken gyter under havisen i Barentshavet, og vokser seg stor og fet på en diett av dyreplankton før den selv blir mat for både fisk, sjøfugl, sel og hval. Nå sliter polartorsken på grunn av mindre havis om vinteren og varmere vann om sommeren. Det er dårlig nytt for mange andre enn bare polartorsken selv.

Klimaknipe for nøkkelart i nord 

Sjømat er viktig for AS Norge

Fortsetter oppvarmingen av Barentshavet med uforminsket styrke, kan det også ramme Barentshavs-torsken (skrei) – vår kommersielt viktigste bestand.  Det må vi ta innover oss.

Blir lofot-torsken murmansk-torsk?

I 2019 oversteg eksporten av norsk sjømat for første gang 100 milliarder kroner. Fisk og sjømat utgjør 11 prosent av all vare- og tjenesteeksport. I april i år var en torsk på fem–seks kilo verdt like mye som et fat olje. Det viser at fornybare ressurser som fisk og annen sjømat står oss bi i urolige tider. Skal det være slik også i fremtiden, må vi ta bedre vare på havets helse. 

Havet kan redde klimaet

Havet er vår ene lunge og det sørger for bærekraftig og næringsrik mat.

Men vi kan ikke fortsette med å bare spise ryggfileten på store fisker. Vi må i større grad bruke hele fisken – inkludert hode og innmat. Restråstoffene er tettpakket med viktige næringsstoff og kan males opp til olje og mel. Melet kan blandes inn i maismel og bli til kjeks og proteinbarer, med dokumentert helseeffekt.

Fra ord til handling

For verden roper etter mer mat – mer næringsrik mat. Storsamfunnet har bidratt med energirike matvarer uten alltid å ta høyde for innholdet av vitaminer og mineraler. Nå vet vi at så lite som 30 gram småfisk hver dag stetter dagsbehovet for mange viktige næringsstoffer. 

Småfisk kan bli vitaminpille for utviklingsland

I følge WHO er om lag 150 millioner barn så feilernærte at de er synlig mindre i vekst

enn sine jevnaldrende. Feilernæring kan gå utover mental utvikling og læringsevne, og påvirke hvor godt disse barna greier seg i verden. Totalt er mer enn 800 millioner mennesker underernærte. Tendensen er svakt økende fordi vi også blir flere.

Snart fiske på verdens største biomasse?

Skal vi mette den voksende befolkningen må vi høste lenger ned i den marine næringskjeden. De enorme mesopelagiske bestandene – som lever i tussmørket ned mot 1000 meters dyp – er verdens største biomasse, en underlig blanding av småfisk, krepsdyr og maneter.

Rar fisk fra dypet – er det digg? 

Potensialet som mat- og fôrressurs er stort, men det trengs mer kunnskap om økologi og utbredelse og bedre fangstteknologi før vi skalere opp til kommersiell utnyttelse.

Mesopelagisk fiskeri klart for gjennombrudd

To viktige milepæler

Nå vet vi at det er mulig med brukbare mesopelagiske fangster i norske farvann. Under et prøvefiske i fjor sommer ble det for første gang tatt rundt 1500 tonn laksesild og krill i norske farvann. En annen veldig viktig milepæl er også nådd – vi har lagt frem det første bestandsestimatet på laksesild. Det er på 15 000 tonn (gjelder området for prøvefisket).

Har for første gang berekna kor mykje laksesild det er i Norskerenna  

Norge har gode havtradisjoner, vi har nytenkningen, ressursene og teknologien. Det betyr at vi kan stoppe klimaendringene før konsekvensene blir for alvorlige – for klimaet, for havet som spiskammer og for havnæringene som vi skal leve av også i fremtiden.