Fiskebestandene i norske havområder: Hvem taper og hvem vinner når havet blir varmere?

For første gang har fiskeribiologer og klimaforskere undersøkt hvor sårbare 37 bestander i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er for klimaendringene. Analysen gjelder for de neste 30 årene. 

Lysingen er en klimavinner

Forsker Olav Sigurd Kjesbu, som har ledet arbeidet med sårbarhetsanalysen, sier at bildet er sammensatt. Det ligger an til både vinnere og tapere i et varmere hav. Han kårer lysingen til «den nye torsken». Med sitt hvite og faste kjøtt er lysing en ettertraktet matfisk, spesielt sør i Europa. De siste årene har norske fiskere tatt opp vel 5000 tonn lysing årlig fra Nordsjøen. Til sammenligning fisket norske fiskere nærmere 330 000 tonn nordøstarktisk torsk i 2019. 

– Lysingen, som sprer seg veldig i den nordlige Nordsjøen, er en klar klimavinner. Det er en varmekjær art, og det betyr at den trives godt nordover i Nordsjøen nå som temperaturene stiger der, forklarer Kjesbu.

De 37 bestandene er plassert på skalaen etter hvor sårbare de er for klimaendringene. Analysen gjelder for de neste 30 årene.

Fordel å være tilpasningsdyktig 

Når det gjelder torsk, sild og makrell – de tre viktigste bestandene for norske fiskerier – er han ikke spesielt bekymret. I alle fall ikke på kort sikt. 

 –  Makrell, sild og kolmule er arter som klarer seg godt. De er tilpasningsdyktige og er vant til å ha et bredt register både med tanke på leveområde og diett. Torsken i Barentshavet sprer seg, og gjør det greit fremover, sier Olav Sigurd Kjesbu. 

Ikke bare bare for torsken

Dersom klimaet endrer seg med uforminsket styrke frem mot 2050, kan imidlertid torsken få det vanskeligere.

 –   Det er grenser for hvor langt nord og nordøst torsken kan trekke i Barentshavet for å finne rikelig med egnet føde, spesielt lodde. Den skal jo også  ha krefter til å vandre den lange veien til norskekysten for å gyte, forklarer Kjesbu. 

Torsk i Nordsjøen har vært i kraftig nedgang i en årrekke, og er utsatt både for endringer i planktonsamfunnet, det vil si nok og riktig føde til torskelarvene, og for høy gytetemperatur.  

«Fastboende» arter under krysspress

I bunnen på listen finner vi mer stedbundne og spesialiserte arter. Mange av dem sliter allerede i dag. I arktiske farvann er polartorsken på vikende front. I motsetning til sørligere slektninger står polartorsken snart «med ryggen mot veggen» på grunn av stadig mer innskrenkede gyte- og leveområder.    
– Polartorsken er avhengig av is – som det blir stadig mindre av i Barentshavet – og den møter konkurranse fra sørligere arter, forklarer Kjesbu. 

Viktig kunnskap for fiskerinæringen

Polartorsk er en nøkkelart i Barentshavet, og tilbakegangen kan få konsekvenser for hele økosystemet. Det er viktig med mer kunnskap om hvordan artene påvirker hverandre i kombinasjon med effekten fra klimaendringene, sier Geir Huse, som er forskningsdirektør på HI. En slik helskaplig tilnærming er et viktig fundament i økosystembasert forvaltning. Denne rådgivningsmetoden vurderer i større grad hvordan hele økosystemet – og ikke bare enkeltarter – påvirkes av fiskerier og annen menneskelig aktivitet. 

– I den tradisjonelle rådgivningen konsentrerer vi oss om én og én bestand – og tidshorisonten er gjerne ett til to år. I den nye sårbarhetsanalysen gir vi et oversiktsbilde, og vi viser utviklingen over flere tiår. Dette er klart nyttig for fiskerinæringen som også må ha et langsiktig perspektiv på virksomheten og prioriteringer, sier Huse.  

Grundig kvalitetssjekk 

Det er brukt lang tid på å utarbeide sårbarhetsanalysen, og flere eksperter har vurdert risikoen for hver enkelt bestand. Geir Huse og Olav Sigurd Kjesbu mener sårbarhetsanalysen viser hvor viktig det er å stoppe klimaendringene før konsekvensene blir for alvorlige. 

 – Så er det jo alltid slik at jo lenger frem i tid vi ser, jo mer usikre blir prognosene. Nå har vi et solid kunnskapsgrunnlag som vi kan revidere etter hvert som tiden går. Vi trenger ikke å begynne på nytt, men kan bygge videre på den dokumentasjonen vi alt har.