Publisert: 18.06.2020 Oppdatert: 26.07.2021
– For første gang viser en studie at fredningsområder kan ta vare på andre egenskaper enn bare kroppsstørrelse, forteller forsker Tonje Knutsen Sørdalen.
Hummer i fredningsområder har nemlig større klør enn de som lever i områder hvor det fiskes. Det viser en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Evolutionary Applications. Forskere ved HI, Senter for kystforskning ved UiA (CCR) og UiO, står bak det de mener er en viktig oppdagelse:
– Dette er også godt nytt for hummerdamene siden de foretrekker hanner med ekstra store klør, sier Sørdalen.
Tidligere forskning har nemlig vist at klostørrelsen er avgjørende for hvem av hannene som får parret seg. Andre studier har vist at fredningsområder for hummer gir både flere og større individer, og at hummer med store klør oftere går i teina.
Forskerne fikk derfor en tidlig mistanke om at klørne spiller en sentral rolle i flere prosesser, og at fredning kan påvirke klostørrelsen.
Sørdalen forteller at de har gått grundig til verks i arbeidet med å dokumentere dette. Over tre år har de analysert målinger fra nesten 2700 hummer fra de tre eldste fredningsområdene på Skagerrakkysten. Funnene bekrefter forskernes mistanke:
I fredningsområdene har hummerne større klør sammenlignet med tilsvarende like store hummere i områder på utsiden, som er åpent for fiske. Begge kjønn hadde større klør i fredningsområdene. Forskjellen var likevel aller størst hos hanner. Hos 37 cm lange hanner, var forskjellen på klostørrelsen åtte prosent.
En skal som kjent ikke skue hunden på hårene, men kanskje kan en skue hummeren på klørne. Størrelsen på klørne speiler også andre egenskaper og gener bæreren har, som gir utslag i hvor godt de er tilpasset miljøet de lever i.
Men hva er det som gjør at hummeren i området åpent for fiske har mindre klør enn sine fredede artsfrender?
– Antagelig ligger forklaringen i hannenes oppførsel som gjør ham sårbar for fiske, forteller Sørdalen.
Selv om hummeren trives best alene, er det et strengt hierarki på havbunnen. Hannene med spesielt store klør har høyest rang, og dermed også flest privilegier. De vinner kampene om de beste gjemmestedene. Slike kvaliteter er attraktive for hunnene som leter etter en make.
Så hvor går det galt?
– Jo, med så store våpen som klørne utgjør, så medfølger også høy aggressivitet og overmot. Alfahanner er rett og slett mer tilbøyelig til å utforske og å ta risiko, sier forskeren.
Og det er her en forlokkende teine med velduftende agn kommer inn i bildet.
– Det kan tenkes alfahannen da vil hindre andre i å gå inn, med det resultat at de selv havner i gryta.
I dyreriket kommer såkalt seksuell seleksjon til uttrykk på flere måter. Hjort med store gevirer er foretrukket av hunnene, og de utmerker seg i slåsskamper. Og på samme måte som store gevirer blir trofeer for en jeger, er en saftig hummerklo å foretrekke på tallerkenen hos mang en hummerelsker.
Det er imidlertid en fare for at klostørrelsen vil fortsette å krympe om fisketrykket fortsetter å øke, sier Sørdalen:
– Hummerbestanden er fortsatt historisk lav med få tegn til forbedring. Hvis klostørrelsen er genetisk bestemt, kan konsekvensene bli at genene for store klør forsvinner.
Med andre ord vil det å ta vare på individider med store klør kunne sikre en mer robust bestand, men også mer verdifulle fangster for oss.
Da fredningsområdet utenfor Flødevigen i Arendal ble etablert, tok de ikke mange år før forskerne kunne se tydelige resultater i bestanden. Flere slike områder langs kysten, kan være en god løsning, mener Sørdalen:
– Denne studien viser at det er mange ting som spiller inn i et fiske og at vi har fortsatt mye å oppdage om de mest folkekjære artene våre. Å forstå hvordan arter endrer seg på grunn av oss mennesker er viktig for å kunne drive god og bærekraftig forvaltning. Spesielt hos marine arter henger vi etter med slik kunnskap.
Sørdalen T. K., Halvorsen K. T., Vøllestad L.A., Moland E. & Olsen E.M. (2020) Marine protected areas rescue a sexually selected trait in European lobster. Evolutionary Applications 13 (5):1-
12.
Lenke: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/eva.12992