Flere følger fisken nordover når isen smelter
Etterhvert som isen har trukket seg tilbake har båttrafikken utvidet operasjonsområdet. Illustrasjonsbilde fra Kongsfjorden med Ny-Ålesund i bakgrunnen (Foto: Kjartan Mæstad/HI)
Publisert: 20.11.2020 Oppdatert: 24.11.2020
Som en del av masteroppgaven har Alexandra N. Stocker fulgt fartøybevegelser i fiskevernsonen rundt Svalbard fra august 2012 til september 2019. Alle fartøy over en viss størrelse må bruke AIS (Automatic Identification System). Sporingsdata herfra er brukt til å kartlegge hvor og når fartøy seiler i området. Dette er så sammenlignet med satellittobservasjoner av isutbredelse i området.
Napp i snøret lenger nord
Det totale antall fartøy i området er ganske konstant i perioden – i gjennomsnitt 355 hvert år med alle typer skip inkludert – men Stocker trekker likevel frem en rekke interessante observasjoner:
– Det er flest fiskefartøy i området – omtrent 60 prosent. Etter hvert som iskanten trekker seg nordover, følger fiskefartøyene etter, selv om hovedaktiviteten til disse båtene fortsatt er i sørlige deler av fiskevernsonen. De utvider imidlertid sesongen. Fiskebåtene opererer nå i dette området både tidlig om sommeren og om vinteren, mens de i starten bare var aktive om høsten, sier masterstudenten.
Kart over fiskevernsonen og oversikt over endringen i trafikk fra 2012 til 2019. Start- og sluttoppføringer omfatter ikke fulle kalenderår.
– Ice! – Nice!
Antall passasjerskip er også ganske konstant i perioden. De har som fiskefartøyene, utvidet sesongen betydelig.
Blant passasjerskipene skilles det mellom cruiseskip som bare seiler til Longyearbyen, og ekspedisjonsbåter som går inn i ulike fjorder og gjerne rundt hele øygruppen. Disse to typene passasjerskip utvikler seg veldig forskjellig.
– Antall cruisebåter har gått ned, men passasjertallet har gått opp. Størrelsen på fartøyene har altså økt betydelig. Til sammenligning har antallet ekspedisjonsbåter doblet seg i denne perioden. Disse båtene går tydeligvis så langt isen tillater det og oppsøker iskanten fordi dette er attraktive opplevelser for turistene, sier Stocker.
"Er det et sted i Norge du ikke vil havarere, så er det her", skrev NRK om grunnstøtingen til reketråleren "Northguider" i Hinlopenstredet i Nordaust-Svalbard naturreservat 28. desember 2018. Mannskapet på 14 ble reddet i en svært utfordrende redningsaksjon. Det tok halvannet år før vraket ble fjernet. (Foto: Kystvakten/Forsvaret)
Sårbare marine økosystemer
– Disse endringene har betydning for bærekraftig forvaltning av maritime aktiviteter i området og nødvendig infrastruktur for redning av folk og fartøy, skulle det skje ulykker. Økt aktivitet i vintersesongen og nært iskanten vil gjøre redningsaksjoner enda mer krevende, sier HI-forsker Angelika Renner som har vært Stockers veileder.
Nå har Svalbard tross alt en ganske godt utbygget infrastruktur og gode forbindelser til Fastlands-Norge, så Renner regner med at utfordringene vil være enda større i andre, mindre utbygde arktiske regioner.
– Utvidelsene av sesong og aktivitetsområde med påfølgende økt fare for ulykker vil også føre til at risikoen for påvirkning av sårbare marine økosystemer i området øker, sier Renner.
Isutbredelse og skipstrafikk
Under er oversikt over isutbredelse og skipstrafikk for fem måneder i 2013 sammenlignet med de samme månedene i 2017:
